FRA PAPIRUTGAVEN
Sovjetunionens utenriksminister Vjatsjeslav Molotov og Tysklands utenriksminister Joachim von Ribbentropp signerte 23. august 1939 en ikke-angrepspakt mellom de to landene. Avtalen tillot bl.a. Sovjetunionen å ekspandere vestover, og underlegge seg landene i Baltikum.
Estland – 45 000 kvadratkilometer presset frihet
På den andre siden av Østersjøen sett fra Skandinavia ligger Estland. En 291 kilometer lang grense skiller det fra Russland, og å unngå igjen å falle i armene på den enorme naboen i øst har lenge vært en viktig motivasjon for å bygge solide bånd vestover. Nå står imidlertid landet overfor en ny utfordring – et høyreradikalt og euroskeptisk regjeringsparti som skaper usikkerhet og som truer med å ta Estland ut av EU hvis de får viljen sin.
– Kjernen i Estlands utenrikspolitikk de siste tredve årene har hele tiden vært aldri mer å bli stående helt alene slik som før krigen, da vi på den måten ble overlatt til Sovjetunionen, sier Erkki Bahovski i tankesmien International Centre for Defence and Security i Tallinn.
Bahovski sikter til Molotov-Ribbentrop-pakten fra 1939, som delte Øst-Europa i en tysk og en sovjetisk sfære. Estland, som for bare litt over tyve år siden hadde kjempet seg fri fra to hundre år med russisk herredømme, ble et lett offer for Stalin og Sovjetunionen. På under ett år ble de mer eller mindre hjelpeløse baltiske statene først utsatt for krav om å få etablere sovjetiske baser, fulgt av sovjetiskorganiserte kommunistkupp og til slutt en «frivillig» innlemmelse i Sovjetunionen.
Tusenvis ble tvangsutskrevet til sovjetisk militær- og arbeidstjeneste eller sendt i Gulag.
Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-
Bestill her
