For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Bør universiteter være for innvandring?
Bør de innta den type politiske standpunkter overhodet?
Publisert
Sist oppdatert
Spørsmålet ble aktualisert da rektoren ved Høyskolen Kristiania skulle promotere høyskolen på Instagram. Men la oss begynne et annet sted: Hvorfor er det så få akademikere og journalister som stemmer Høyre og Frp?
Det har jeg kranglet med mange om de siste ukene, etter at jeg kommenterte årets Medieundersøkelse. Den viste nemlig at 72 prosent av journalistene stemmer rødgrønt. Fra før av vet vi at rundt 85 prosent av forskere i humaniora og samfunnsfag gjør det samme.
Svaret på venstresiden er at det er høyresidens egen skyld. Hvorfor blir de ikke journalister og forskere, liksom? Det må vel være fordi de driter i samfunnet og bare vil jobbe i finans?
Men det er ikke helt det forskningen sier. Den viser i stedet at hvis et arbeidssted er dominert av én politisk fløy, er folk på motsatt fløy mindre villige til å søke jobb der. Arbeidstagere som er politisk ensomme, vurderer oftere å bytte jobb. Og hvis arbeidsgiver offentlig fremmer et helt annet politisk syn enn ditt, ja, da er det mindre sannsynlig at du blir i jobben.
Ganske logisk, i grunnen. Og i tråd med med innsikter fra Høyskolen Kristiania selv: «(...) mennesker søker ikke bare steder med juridiske rettigheter, men steder hvor de forventer sosial trygghet og tilhørighet.» Alle skjønner at det er slik når ordet bak sladden er «skeive». Men det er altså også sant om ordet er «konservative».
Og da kommer vi tilbake til budskapet fra rektoren ved Kristiania, en av Norges største høyskoler, med en av Norges største journalistutdannelser, til alle potensielle studenter eller forskere om hva og hvem denne høyskolen er for. På den listen finner vi blant annet
Innvandring
LGBTQ+-rettigheter
Antirasisme
Likestilling og mangfold
Studentrabatt etter kl. 21
Bare for å ta det først: Jeg er også for rettigheter for skeive, mot rasisme og for likestilling. Hvem er vel ikke det? Jeg kommer tilbake til alt det. Men altså: Innvandring? Hvorfor er høyskolen for innvandring?
Se video av denne kronikken via Minervas Instagram-konto.
Det kan jo bety bare at man er mot en ett hundre prosent hermetisk stengning av landet. Men normalt betyr det noe annet – at man er tilhenger av en relativt liberal innvandringspolitikk. Selv er jeg ikke for innvandring i den betydningen. I ti år har jeg faktisk argumentert for å legge om asylsystemet. Noe lignende har asylsjefen sjøl, tidligere UDI-direktør Frode Forfang tatt til orde for. Men hvis jeg hadde vært rektor, tror kanskje jeg hadde latt det være mitt personlige standpunkt, ikke høyskolens.
Hva svarer rektor når Minerva spør? «Formuleringen «vi er for» må forstås som en måte å kommunisere overordnede verdier knyttet til inkludering og mangfold, og er ikke uttrykk for vedtatte politiske standpunkter i enkeltsaker.» Det høres for meg ut som hundre prosent ærlig og uforfalsket svada. Overordnede verdier er nå uansett kommunisert, og etterlatt inntrykk er at «hvis du er kritisk til innvandring, bør du kanskje ikke studere eller søke jobb her».
Hva med de øvrige punktene? Problemet er at enten er dette selvsagtheter av typen «for demokrati og mot diktatur» – eller også kommuniserer det en spesifikk betydning. Det er jo i sin spesifikke form begrepene er kontroversielle i offentligheten, noe folk er «for» eller «mot».
Så hvor velkomne vil folk føle seg her som er mot rasisme, men også kritiske til mye av den organiserte antirasismen? Eller folk som er for skeive rettigheter og positive til transpersoner – men også opptatt av erfaringene til detransisjonerte, risikoen ved pubertetsblokkere og behovet for å kunne organisere noen samfunnsområder etter faktisk kjønn?
Men likestilling og mangfold, det er vel bra? Ja, selvsagt. Men ved Høyskolen Kristiania er 65 prosent av studentene kvinner. Og hvis man vil ha flere unge menn, hvorav halvparten for øvrig stemmer Frp, bør man kommunisere det tydeligere enn bare å si «likestilling og mangfold».
La meg være fair her: Høyskolen Kristiania bør selvsagt ha et inkluderende miljø for skeive, innvandrere, minoriteter og kvinner. Og ja: Det er vanskelig å gjøre alle til lags i en Instagram-post.
Men denne posten står ikke alene; den er et symptom på et dypere problem. Universiteter og høyskoler kommuniserer hele tiden en strøm av vagt venstreliberale verdier. I sum er det fremmedgjørende for en stor del av høyresiden. Det skaper en spiral der det hele tiden blir én konservativ ungdom som velger noe annet enn akademiske studier; det er hele tiden én konservativ ansatt som vurderer å finne på noe annet å gjøre. Og så blir det stadig færre igjen til i det hele tatt å forstå både at skjevheten finnes – og at det er et problem.
Universiteter og høyskoler bør selvsagt ikke være «safe spaces» for konservative. Men de skal ikke være det for noen gruppe. De bør i stedet være steder hvor ideer og perspektiver brytes mot hverandre. For hvorfor skal egentlig en høyskole være for studentrabatt på puben hvis det ikke finnes nok meningsmangfold til å ha noe å diskutere der?
