Et demokrati som tåler motvind

Jeg titter rundt meg på The National Mall i Washington DC. Folk nyter solen, familier går tur, ungdom spiller ball. Det er tidlig april, og det har så vidt begynt å spire i de japanske kirsebærtrærne som pryder mye av sentrum i USAs hovedstad. Trærne ble plantet i 1912 for å markere vennskapet med Japan. Siden den tid har USA og Japan kriget militært og økonomisk, men i dag er de nære allierte.

Jeg har vært i DC mange ganger, sågar bodd der en lang høst. Derfor er det litt «hjemme» når jeg sitter og skuer ut over vannspeilet ved Lincoln Memorial. Noen tusen kilometer på to hjul har det blitt i USAs hovedstad. Det gir tettere kontakt med de ulike nabolagene enn når man kjører rundt i lukket bil. Jeg har i løpet av årene vært inni de aller fleste bygningene – museer, kontorer og konferansesteder. De monumentale byggene gjør hovedstaden veldig gjenkjennelig. Men vi kan fort bli litt forvirret over hva som skjer innenfor bygningene, spesielt når politisk retorikk og taktikk bryter fundamentalt med våre forventninger.

Bare timer tidligere hadde jeg hatt mitt siste møte for denne gang. Det var en amerikansk kvinne som jobber for et norsk selskap. «You know, I have groups coming from Europe expecting the U.S. to be on the verge of a civil war – full of National Guard soldiers, roadblocks and a tense atmosphere. They are surprised that things are… normal.»