Stargate er en uhyre pessimistisk film om det moderne forskjells-Norge

Røpevarsel! Denne kommentaren gjengir handling fra filmen og boka Stargate. 

Noen ganger blir jeg forbauset over anmeldere. For meg, som Minerva-kritiker, er det et åpenbart oppdrag å se på hva filmen vil med samfunnet, og å kommentere dette, gjerne kritisk. For å være en slags mellommann mellom filmen og samfunnet – ved å undersøke det temaet filmen vil reise, eller debatten den ønsker å skape, og gjerne bli en del av denne debatten.

Jeg lærte en gang at anmeldelser er en del av meningsjournalistikken. Men inntrykket mitt er at mange anmeldere er redde for å ha meninger. Ikke om de estetiske kvalitetene. Eller om fortellingen. Eller om skuespillerne. Men om de ideologiske, verdimessige eller politiske aspektene – og særlig for å ha meninger som gjør dem selv til en del av debatten. Konsekvensen er ikke bare at anmeldelser ofte er dørgende kjedelig lesning, men også at den eventuelle politiske kraften som finnes i filmene, sjeldnere blir løftet inn i den offentlige debatten.