Mens europeiske land bruker milliarder på fjernvarme, mener den norske bransjen at regjeringen svekker vilkårene her hjemme. Under finanskomiteens budsjetthøring ber selskapene om avgiftskutt og advarer mot nedbygging.
Tyskland, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia satser på fjernvarme. Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi mener Norge går i motsatt retning.
Organisasjonen viser til at Tyskland har satt av fire milliarder Euro til utbygging og avkarbonisering av fjernvarme, og at Nederland har etablert støtteordninger på over to milliarder Euro. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 etterlyser organisasjonen en tilsvarende satsing.
– Mens våre naboland bygger fjernvarme for å avlaste kraftnettet og redusere behovet for nye naturinngrep, velger Norge å gå i motsatt retning, sier daglig leder Oda Therese Gipling.
Under torsdagens budsjetthøring i finanskomiteen er budskapet fra bransjen at avgiftspolitikken svekker både avfallshåndtering og lokal energiproduksjon.
– Det er meningsløst at vi ikke benytter oss av de mulighetene vi har, sier Kristoffer Sivertsen som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Frp.
Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi ber om at avgiften på avfallsforbrenning halveres, og at de resterende avgiftsinntektene tilbakeføres til klimainvesteringer i norske anlegg.
Organisasjonen mener avgiften svekker økonomien og dermed muligheten til å investere i karbonfangst, energieffektivisering og annen miljøteknologi.
Irene Vik, direktør i Tafjord Kraftvarme i Ålesund, fremhever i sitt innlegg til høringen at anleggene utfører et nødvendig samfunnsoppdrag: De behandler avfall som ikke kan brukes på nytt, eller som inneholder stoffer som må ut av kretsløpet. Energien brukes til varme som avlaster strømnettet.
– Forbrenningsavgifta skattlegger oss som rydder opp etter andre. Det blir som å skattlegge gatefeieren i stedet for den som kaster avfallet.
Vik slapp luften ut av en medbragt grønn ballong for å illustrere at bransje er truet.
– Vi må ta vare på miljøet sammen, og ikke flytte uslipp til utlandet. Da går luften fort ut av miljøballongen, sa hun til komiteen.
Ifølge organisasjonens skriftlige høringsinnspill hadde Tafjord Kraftvarme et driftsresultat på minus 15,2 millioner kroner i 2025. Forbrenningsavgiften utgjorde samme år 25 millioner kroner.
For Kvitebjørn Varme i Tromsø oppgir organisasjonen at årsresultatet falt fra 45 millioner kroner i 2023 til 0,3 millioner i 2025.
Bransjen mener selskapene rammes av to avgiftsgrep samtidig. Forbrenningsavgiften øker kostnadene, mens lavere elavgift presser ned inntektene fordi fjernvarmens pristak er knyttet til kostnaden ved elektrisk oppvarming.
I høringsinnspillet anslår Norsk Fjernvarme at redusert elavgift gir bransjen et årlig inntektstap på om lag 500 millioner kroner.
Organisasjonen krever kompensasjon. Dersom den uteblir, ber den i stedet om at elavgiften økes med minst 3 øre.
Frank Mathillas beskriver i sitt innlegg til høringen en utvikling der rammevilkårene etter hans syn undergraver politiske mål om mer fjernvarme og norsk behandling av eget avfall.
– Det er derfor et paradoks at rammebetingelsene svekker lønnsomheten og fører til redusert, fremfor økt, fjernvarmeleveranse.
– Hvorfor skal norsk avfall gå til å varme opp svenske hjem i stedet for norske? spør Sivertsen retorisk i kommentar til Minerva.
Mathillas mener forskjellene i rammevilkår gjør det mer lønnsomt å sende norsk avfall til Sverige enn å behandle det her hjemme.
I høringsinnlegget oppgir han at rundt 100.000 tonn avfall sendes fra Nord-Norge til Sverige. Han mener dette både gir unødvendig transport og tap av energi som trengs regionalt.
Han advarer også om konsekvensene dersom Norge blir avhengig av utenlandsk kapasitet til å håndtere avfallet.
– Det innebærer også en beredskapsrisiko dersom vi ikke kan håndtere eget avfall regionalt ved stengte grenser.
Norsk Fjernvarme ber i sitt skriftlige innspill om at avfallsforbrenning og fjernvarme anerkjennes som kritisk energi- og beredskapsinfrastruktur. Organisasjonen peker på at anleggene både leverer lokal energi og behandler avfall som må håndteres sikkert.
– Fjernvarme spiller viktig rolle for å avlaste kraftnettet og er del av vårtotalberedskap, slår Sivertsen fast.
Finansminister Jens Stoltenberg har tidligere avvist at forbrenningsavgiften gir norske anlegg en systematisk konkurranseulempe.
I et skriftlig svar til Frps stortingsrepresentant Tom Staahle 25. juni viste han til at svenske og danske anlegg betaler for utslipp gjennom EUs kvotesystem.
«Norske anlegg står overfor om lag samme utslippspris som sine konkurrenter i Sverige og Danmark», skrev Stoltenberg.
Han viste også til at avfallseksporten hadde falt med rundt 30 prosent siden avgiften ble innført i 2022. Stoltenberg avviste at alle anlegg gikk med underskudd, men anerkjente at lønnsomheten var svakest og mest variabel blant selskapene som hovedsakelig brukte avfallsforbrenning.
Mathillas mener sammenligningen av utslippsprisene ikke gir et dekkende bilde. I høringsinnlegget viser han til at svenske anlegg har frikvoter som etter hans fremstilling brukes på det konkurranseutsatte avfallet fra Norge.
Gipling mener regjeringen ikke tar tilstrekkelig hensyn til verdiene fjernvarmen skaper utenfor selskapenes egne regnskaper.
Norsk Fjernvarme viser til analyser fra Oslo Economics som anslår samfunnsverdiene til om lag seks milliarder kroner årlig, blant annet gjennom avlastning av kraftnettet og bedre utnyttelse av energiressursene.
– Vi har fått dokumentert at fjernvarme er svært verdifullt for samfunnet. Likevel legges det ikke til rette for at selskapene som skal levere denne verdien kan investere og utvikle infrastrukturen videre, sier Gipling.
Hun mener diskusjonen om hvordan fjernvarmeanlegg kan holdes i drift ved konkurs, illustrerer avstanden mellom Norge og landene bransjen sammenligner seg med.
– I Europa diskuterer myndighetene hvordan de skal få bygget mer fjernvarme. I Norge diskuterer vi hvordan konkursbo skal kunne pålegges å holde virksomheten i gang.
Frp skal ikke forhandle budsjettet med regjeringen, og tør ikke spå om Stortinget vil fatte grep.
Et moment som taler imot, er at Frp ikke fikk flertall sist periode, da Sivertsen og andre partifeller fremmet representantforslag som blant annet ba om «å fjerne CO2-avgiften for norske avfallsforbrenningsanlegg».
Likevel tror han holdningene kan endre seg:
– Det er prognoser som viser at vi kan være på vei mot et kraftunderskudd, peker han på.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
