FRA PAPIRUTGAVEN

Senterpartiet var tradisjonelt et av Norges mest konservative partier. 90-tallets Senterparti under Anne Engers ledelse var unntaket. Hennes nye, radikale kurs gjorde at det tidvis var uråd å høre forskjell på Sp og SV, bortsett fra i rovdyrpolitikken, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Drømmen om et borgerlig Senterparti

Mange steder i landet trives Senterpartiet best i borgerlig selskap.

Publisert

Jeg har alltid hatt en prioritert liste over hvilke partier jeg ville stemt på dersom Høyre ikke eksisterte. Tilsvarende har jeg hatt en liste med tre-fire partier som jeg aldri i verden kunne tenke meg å stemme på.

Som oftest har Senterpartiet stått på den siste listen, men så har jeg oppdaget at det faktisk finnes et borgerlig og konservativt Senterparti der ute i landet. Det skjer overraskende ofte at jeg treffer senterpartister som får meg til å forstå hvordan Høyre og Sp faktisk kunne sitte i regjering sammen i hele etterkrigstiden frem til begynnelsen av 90-tallet.

Bondepartiet og siden Senterpartiet var fra begynnelsen av et av våre mest konservative partier, også i negativ forstand. Partiet var tradisjonalistisk og hadde i perioder av sin historie en dragning mot brune ytterkrefter.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS