Dansk gambit

Da beskjeden kom forrige uke om at det ville bli innført nye tiltak i Oslo, spurte folk seg oppriktig om hva det var igjen å stenge. Det viste seg likevel å være mye: Serveringssteder var på listen, selvsagt – de som maktet å holde åpne uten alkoholservering. Butikkene stenger, med unntak det aller viktigste: mat, medisiner og mjød. Og vi kan se med lengsel på den tiden da vi faktisk kunne ha fem gjester på besøk. For min husstands del har vi allerede avlyst vårt planlagte besøk av totalt én person denne uken.

Hvorfor? Hvorfor agerer vi som om det er 12. mars igjen? I ettertid vet vi at det på det tidspunkt må ha vært mer enn fem tusen smittede i løpet av en dag i Norge. Beviset fikk vi to uker senere, da antallet som ble lagt inn på sykehus med koronasykdom, toppet seg med 55 personer på én dag. Også da dominerte Oslo smittestatistikken. Til sammenligning er ukessnittet for nyinnleggelser for tiden under ti.

Det hele handler selvsagt om B.1.1.7 – den engelske varianten, mutanten, Follo-viruset, kjært barn har mange navn. Denne varianten er vesentlig mer smittsom og vanskeligere å stagge enn det gode, gamle koronaviruset. En dansk studie antydet nylig at det også oftere gir alvorlig sykdom, med 64 prosent flere sykehusinnleggelser og flere dødsfall som konsekvens.