For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Høstutstillingen 2026: Har juryen fulgt sitt mandat?
Høstutstillingen skal vise et tverrsnitt av norsk kunst. Årets utstilling reiser spørsmål om juryen har ivaretatt denne bredden.
Publisert
Sist oppdatert
Lesetid: 2 min
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
«Høstutstillingen 2026: Overraskende labert nivå» — NRK
«Høstutstillingen 2026: Mer å irritere seg over» — Dagsavisen
«Samtidsløs samtidskunst» — Universitas
«Høstutstillingen: De ubegavedes institusjonelle kunstjury» — Document
Årets Høstutstilling har møtt kraftig kritikk. Men kritikken reiser også et mer grunnleggende spørsmål: Har Den nasjonale juryen fulgt mandatet sitt?
Hvilken oppgave?
Den nasjonale jury (DNJ) er billedkunstnernes egen fagjury for Høstutstillingen. Den velges for to år gjennom valg blant medlemmene i NBKs grunnorganisasjoner. Ifølge NBKs vedtekter, § 12 skal juryen bestå av seks representanter, og flest mulig faggrupper innen billedkunstfeltet skal være representert. Vedtektene stiller også krav om at de valgte skal være faglig kompetente.
Hvilken oppgave er det så juryen skal løse?
I reglene for Den nasjonale jurys sammensetning og arbeidsområde, vedtatt på NBKs landsmøte i 2011, står det: «Statens årlige Kunstutstilling har til formål å gi et tverrsnitt av norsk kunst i dag.» Det står også at «ved bedømmelse arbeider juryen tverrfaglig».
I NBKs landsmøtepapirer fra 2015 fremheves målet om «å kontinuerlig høyne den kvalitetsmessige opplevelsen for publikum».
Ambisiøse mål
Dette er ambisiøse mål. De innebærer mer enn å sette sammen en utstilling juryen selv opplever som en vellykket helhet. Et tverrsnitt forutsetter at bredden i norsk kunst tas på alvor, samtidig som juryen skal foreta strenge kvalitetsvurderinger.
I årets utstilling er det grunn til å spørre om enkelte kunstneriske uttrykk er så svakt representert at det oppstår et vakuum. Særlig gjelder dette klassisk inspirert figurativ kunst. Men dette handler ikke bare om Nerdrum eller kitsch, men også om grunnleggende kunstneriske ferdigheter. Hvilke tradisjoner blir synlige, og hvilke er nesten fraværende?
Blir ikke antatt
Flere høyt kompetente kunstnere innen klassisk inspirert figurativ kunst har sendt inn arbeider til årets utstilling uten å bli antatt. Fraværet kan derfor ikke uten videre forklares med at slike uttrykk mangler blant søkerne. Det reiser spørsmål om hvordan juryen vurderer disse arbeidene, og hvilke kriterier den anvender ved utvelgelse.
Ulike kunstneriske tradisjoner bygger på forskjellige historiske forutsetninger, metoder og kvalitetskriterier. Skal juryen ivareta mandatet om å vise et tverrsnitt av norsk kunst, må den kunne vurdere kvalitet på tvers av disse tradisjonene.
Ikke et tverrsnitt
Forklaringen på at årets utstilling ikke gir et reelt tverrsnitt av det som skjer innenfor det profesjonelle kunstfeltet i Norge, trenger ikke være manglende kompetanse. Dersom juryen ikke selv har den nødvendige faglige bredden, kan den innhente kompetent veiledning. Det må være en selvfølge at en jury som skal ivareta bredden i norsk kunst, også viser faglig ydmykhet ved å søke ekstern faglig veiledning der det er nødvendig. Det er en grunnleggende respekt for kunstnernes egen fagkompetanse.
Men problemet kan ligge et annet sted: Har juryen valgt å prioritere en bestemt kunstnerisk helhet på bekostning av bredden i uttrykk? Og er en slik prioritering forenlig med mandatet om å vise et tverrsnitt av norsk kunst?
Den samme juryen skal også velge ut Høstutstillingen i 2027. Vil den bruke denne muligheten til å vise en bredere representasjon av kunstneriske uttrykk, eller vil den videreføre årets prioriteringer?
