FRA PAPIRUTGAVEN

Utsnitt, «Håret flettes» av Kristian Krohg (1888)

Kunst for frihetens skyld

ESSAY: For Oda Krohg og Aasta Hansteen var kunsten en vei til å leve selvstendige liv.

Publisert

Aasta Hansteen og Oda Krohg ble født i Christiania i hver sin halvdel av 1800-tallet. Som kvinner fra borgerlige hjem var det lite som tilsa at de skulle etterlate seg nevneverdige spor i historien. Men skjebnen ville det annerledes, og de brøt begge med sitt opprinnelige miljø. Med sterk vilje tok begge sine egne veier – to veier som flere ganger skulle krysse hverandre. Aasta og Oda er to kunstnere som ikke først og fremst er husket for sin kunst, men for måten de valgte å leve sitt liv på. En livsførsel som i deres egen samtid, så vel som i vår, er blitt skildret, tolket og fortalt gjennom både skrift og brede penselstrøk.

Men i hvor stor grad stemmer denne antatte sannheten overens med disse to kvinnenes egen sannhetssøken? Hvem og hva er det som er med på å skrive en slik historie? Og hvordan blir de to kvinnelige kunstnerne fra Christiania på 1800-tallet husket i dag?

Bohemprinsessen

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS