FRA PAPIRUTGAVEN

Stifinner langs Silkeveien

MINERVASAMTALEN: Kina brukte nesten 2000 år på å reise muren. De er vant til å tenke langsiktig, sier Torbjørn Færøvik.

Publisert Sist oppdatert

Koronakrisen har gjort oss alle til hobby-epidemiologer på våre hjemmekontorer. Vi har formeninger om flokkimmunitet, reproduksjonstall for virus og beholdninger i nasjonale beredskapslagre – spørsmål vi for kort tid siden ikke hadde noen formening eller endatil bevissthet om. For et halvt år siden, visste trolig de færreste nordmenn at Wuhan lå i Kina, hva våtmarkeder er, eller at flaggermus er spesielt egnede verter for virus som lar seg mutere til andre arter.

Selv om vi lever i den hittil mest globaliserte perioden i menneskehetens historie – med uuttømmelig tilgang på informasjon –, er det forbløffende hvor lite vi egentlig vet om Kina. Det er påfallende, med tanke på at landet er i ferd med å bli verdens største økonomi, og en stormakt i verden.

Som stormakter flest er Kina relevant i stadig flere internasjonale sammenhenger. Det er ikke lenger bare snakk om en lavkost-fabrikk for resten av verden. Kina dominerer både innen handel, høyteknologi på spørsmål som informasjonsteknologi og kunstig intelligens, og utvikler nye handelsruter med et sørøstasiatisk gravitasjonssenter.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS