Hvorfor jeg er konservativ

Av og til tenker jeg at konservatisme er en følelse. Et lite stikk i kroppen som forteller at noe ikke er som det skal, at noe er i ferd med å gå galt. Nøyaktig hva kan være vanskelig å sette ord på. Kanskje spesielt i det moderne Norge. Tross alt er vi, totalt sett, den mest heldige befolkningen som noen sinne har levd.

Vi lever i et av verdens rikeste land, har et høyt lønnsnivå, en velfungerende velferdsstat og vi nyter en levestandard fortidens adel og kongelige bare kunne drømme om. Likevel er det noe som ikke stemmer. Noe som ikke går opp.

Liberalismens søte forening å smake