Slik fikk MDG suksess i Oslo

I 2019 gjorde Miljøpartiet De Grønne sitt beste kommunevalg noensinne, og det var særlig partiets resultat i Oslo som utmerket seg. I 2011 kom partiet for første gang inn i Oslo bystyre, med en representant. I kommunevalget 2015 mangedoblet partiet sin oppslutning, fikk valgt inn fem representanter i bystyret, og ble tungen på vektskålen da flertallet i bystyret skiftet fra blått til rødt etter 18 år med høyrestyre i hovedstaden.

I 2015 ble Miljøpartiet derfor invitert inn i Raymond Johansens byrådssamarbeid, der partiet etter forhandlinger ble tildelt byrådspostene for byutvikling og Miljø og Samferdsel. Ved tiltredelse var det flere som spådde Miljøpartiet en kortvarig fremtidig i byrådskontorene. Partiet fremstod for flere som ganske uforberedt på egen suksess, og hadde ingen tidligere erfaringer med å skjøtte så tunge politiske verv. Men de som anså Miljøpartiet som en døgnflue, kunne ikke tatt mer feil.

På valgnatten 2019 ble det fort klart at Miljøpartiet igjen var valgets ubestridte vinner. Partiet hadde på nytt doblet sin oppslutning, fra 7,1 prosent til 15,3 prosent, og var med dette blitt Oslos tredjes største parti, og hadde sikret gjenvalg for Raymond Johansens byråd.

Hvordan er det for et nytt parti å oppleve en så betydelig fremgang? Og hva er det som har vært strategien bak suksessen?

For å få svar på disse spørsmålene har Minerva samtalt med en av partiets store strateger. Torkil Vederhus var leder av Oslo MDG da partiet forhandlet om byrådsmakten i 2015, har vært byrådssekretær for Finans i perioden 2015–2018, og er i dag partiets nasjonale partisekretær i en alder av 31.

– At et parti som debuterer som styringsparti i et byrådssamarbeid, blir belønnet med doblet oppslutning, er relativt unikt i en norsk politisk kontekst. Hvordan forklarer du denne suksessen?

– Det er en kombinasjon av flaks av og dyktighet, du kan si at vi har hatt seilene oppe da vinden begynte å blåse vår vei, starter Vederhus sin forklaring.

Han viser til at det allerede under Jens Stoltenbergs andre regjering ble skapt et politisk rom for MDG.

– Det var mange som var skuffet over miljøpolitikken til Stoltenberg, men som ikke hørte til på høyresiden.

Dette engasjementet fikk så utgjøre partiets kjerne fra 2010 og utover.

– Det var en klar fordel for MDG at vi hadde et klart definert politisk prosjekt da vi først kom i posisjon til å forhandle med de andre partiene, utdyper Vederhus.

– Det gjorde det mye enklere for oss å håndtere vanskelige saker og konflikter. Det var veldig lett for oss å definere hva det var vi ønsket å oppnå i forhandlinger med de andre partiene. Vi fikk de posisjonene som samsvarte med de prioriteringene vi hadde. Gjennom byrådspostene for både Byutvikling og Miljø og Samferdsel skapte vi en plattform med god velgerkontakt, der vi hele tiden fikk profilert oss på de saksområdene vi ville.

– Etter forhandlinger i 2015 endte dere som kjent opp i det samarbeidet dere nå har med Arbeiderpartiet og SV, men kunne det også gått i en annen retning, der dere valgte å inngå i byråd med de borgerlige partiene?

– Vi var i hvert fall den gangen veldig opptatt av å føre ordentlige samtaler med alle partiene for å sondere mulighetene for et samarbeid. Høyre var positive til å få til dette, selv om Fabian Stang vel hadde omtalt oss som vannmeloner forut for valget.

Vederhus utdyper om hvorfor et samarbeid med venstresiden var det som virket mest forlokkende, selv om partiet mener de kan samarbeide begge veier.

– Dette har sammenheng med at MDG var et parti som gikk til valg på fornyelse og radikalt annerledes løsninger, noe som ville hengt dårlig sammen med det å sikre fortsatt flertall til Høyre, som hadde styrt byen sammenhengende i 18 år.

– Fra MDGs side var det viktig å finne samarbeidspartnere som var sultne på å få til endringer, og som evnet å se kommunen utenfra. Det var lettere å få gehør for dette synet på venstresiden.

– Hvordan var prosessen som ledet frem til denne avgjørelsen?

– Vi hadde forut for valget opprettet et representantskap i partiet. På det første møte som noen gang ble arrangert i dette forum, var det samarbeidsspørsmålet vi tok stilling til. Det ble arrangert til sammen tre møter i representantskapet, der vi først tok stilling til hvem vi ville åpne forhandlingene med, og så vurdere det løpende gjennom forhandlingsprosessen.

– Til slutt endte vi med at representantskapet sluttet seg til den plattformen som var blitt fremforhandlet med Arbeiderpartiet og SV.

Det var likevel ikke bare for MDG å sette i gang med å forandre Oslo. Vederhus forteller om at MDG først virkelig opplevde at de forstod og mestret det muliges kunst i politikken gjennom forhandlingene om Oslopakke 3, som legger rammene for miljø og samferdselspolitikken i Oslo.

– Da vi fikk til å korte ned den delen av E18 vestover som skulle bygges ut, forstod vi at vi hadde fått til noe helt nytt. Partiet var samlet bak seieren og det at prosjektet vårt var i stand til å få til noe. Dette skapte en begeistring for prosjektet som vi har hatt med oss videre i hele samarbeidet.

– I politikken er en vel så vanlig impuls blant partiene å feire egne nederlag, men dere har altså gjort det motsatte?

– Vår strategi bygget fra starten av på forestillingen om at det var viktig for oss å vinne raske og enkle seiere. Vi har vært lite opptatt av å komme med pengeløfter; det er få som egentlig merker om postene på kommunebudsjettet blir en prosent større eller mindre.

– Det vi i stedet konsentrerte oss om, er hva vi kunne få til med vedtak og reguleringer. Derfor var det nettopp også veldig viktig for oss å ha byråden for Miljø og Samferdsel og Byutvikling der handlingsrommet for slike vedtak er størst.

– Men mange av de endringene dere forfekter, er også ekstremt upopulære blant mange?

– Ja, men vår plan var også fra starten av å vinne blanke seiere og rendyrke en bestemt profil. Vi er ikke opptatt av å bli akseptert eller bli rost av våre kritikere. Vi jakter ikke på de velgerne som uansett ikke er tilgjengelige for oss.

– Minner ikke den måten å drive politikk på også litt om for eksempel Sylvi Listhaugs metode, der man går inn for å provosere og skape reaksjoner?

– Det er ikke helt det samme, for det er ingen hos oss som planlegger for at det skal bli negative reaksjoner på politikken vår. Vi gjøre bare det vi mener er riktig for byen og landet. Det er riktig at mange reagerer negativt på det, men det er ikke en bevisst plan fra vår side å få de reaksjonene.

– For å ta et eksempel så var ikke Lan Marie Nguyen Berg noen dreven politiker da hun begynte å møte mange negative reaksjoner. Hun var kun en ung og nyvalgt som dundret løs og sa det hun mente, uten at noen av oss egentlig var fullt forberedt på hvordan en del ville reagere på det.

– Hvordan påvirket hetsen mot Lan Marie partiet?

– Vi fikk etterhvert mer selvtillit på grunn av den veldig tydelige kritikken vi fikk fra andre. Internt opplevde vi at medlemmene sluttet rekkene rundt partiet og de tillitsvalgte, og vi ble også heiet frem av egne medlemmer da partiet ble kritisert.

– Dette har nok ytterligere medvirket til at MDG har holdt fast på en ren linje med blanke seiere, der vi litt går inn for å gjøre fordommene mot oss til vår styrke.

– Når det kommer så mange skremmebilder om hvordan det vil bli når MDG styrer, er det også veldig mange som ikke kan kjenne seg igjen i den dominerende kritikken vi blir utsatt for. Det er ikke så vanskelig å forsvare seg mot en kritikk som er helt usaklig, selv om det er ubehagelig å bli utsatt for den.

– I MDG uttaler dere ofte at dere er blokknøytrale, men gir det egentlig mening når dere samtidig utgjør et ytterpunkt i de mest betente politiske debattene?

– I Oslo har vi vært blokknøytrale slik blokkene har vært definert av de allerede etablerte partiene, der det har gått et tydelig skille mellom de som er for og mot eiendomsskatt. Det spørsmålet har ikke vært viktig for MDG, og vi kan helt fint leve med begge utfall.

– Så er det samtidig sant at vi har lykkes med å redefinere litt av hva politikken skal handle om, og således også endret konfliktlinjene på en måte som de andre partiene nå sliter med å forholde seg til, men det betyr ikke at vi ikke er blokknøytrale slik blokkene vanligvis er blitt definert.

– Men når dere nå opplever så stor suksess innen det samarbeidet dere har med Arbeiderpartiet og SV, gir det da fremdeles noen mening å omtale dere som blokknøytrale? Dere er vel ikke nøytrale til den suksessen dere selv opplever sammen de to andre partiene i samarbeidet?

– Vi er ikke nøytrale til den suksessen vi har opplevd, og det er klart at vi heller ikke vil velge bort noe som fungerer bra for oss. Ved siste kommunevalg gikk vi jo også til valg på å fortsette i det samme samarbeidet, så vi kan også forhåndsvelge samarbeidspartnere.

– Tror du det hadde vært mulig for dere å oppnå den samme suksessen om dere hadde samarbeidet med de borgerlige partiene?

– Jeg tror MDGs suksess i Oslo har vært knyttet til at vi har vært den fornyende kraften i et nytt og fornyende samarbeid. Det hadde ikke vært mulig på samme måte om vi hadde valgt å samarbeide med Høyre. Jeg tror derfor at svaret på det spørsmålet må bli nei, samtidig som erfaringer fra utlandet viser at våre søsterpartier også lykkes godt med å samarbeide med partiene på høyresiden.

– I valgresultater fra 2019 ser man tydelig at dere er et parti med tyngdepunkt i Oslo sentrum, som også har tatt mange velgere fra de borgerlige partiene i sentrum-vest. Kan dette på sikt tilsi at MDG blir mer borgerlig?

– Jeg tror ikke nødvendigvis at de som har stemt på andre partier enn MDG før, vil forandre partiet i veldig stor grad. Det er ganske tydelig hva MDG står for, og om du stemmer på oss, så har du også akseptert den pakken.

– Gitt alt det dere i dag vet om MDGs utvikling de siste ti årene. Hvilke råd ville du gitt til partiet om du hadde fått mulighet til å rådgi partiet for ti år siden, med den kunnskapen du har i dag?

– Det er hele tiden å huske på det store bildet. I politikken er det veldig lett å la seg oppsluke av de små problemene som oppstår underveis, i saksbehandlingen i kommunen eller i den løpende mediedekningen, men dette er ikke det viktigste arbeidet vi kan gjøre. Så om jeg skulle gitt et råd, er det å fokusere på de lange linjene og tro på eget prosjekt.

– Hva kunne dere ha gjort annerledes eller bedre?

– Vi var ikke godt nok forberedt på den hetsen som flere av våre tillitsvalgte etterhvert ble utsatt for. Mange av våre tillitsvalgte måtte stå i denne situasjonen uten nok hjelp fra partiet. Det var en lærdom vi måtte gjøre på den harde måten. Så på dette området tror jeg partiet kunne gitt bedre støtte og vært bedre forberedt.