Frihet og forventninger

Artikkelen er hentet fra Minervas papirutgave, nr. 1/2020, og er skrevet i god tid før koronapandemien brøt ut for fullt.

En sønn av en trailersjåfør som selv blir trailersjåfør, er ikke fri, ifølge venstreorientertes fordommer. Klassetilhørigheten stenger ham inne og hindrer ham i å gjøre ekte frie valg. Den nybakte tobarnsmoren som begynner å jobbe deltid, tar ikke et fritt valg, men er styrt av forventninger og tradisjonelle syn på familien, hevdes det. På den andre siden møter for eksempel kvinner som velger ikke å få barn, fordommer fra konservative som sier hun er preget av progressives forventninger til mer moderne livsførsel. Et annet trekk som svekker tilliten mellom folk som tar ulike valg, er når de i for stor grad søker bekreftelse for sine valg ved å speile seg i andre som har valgt det samme. Kort sagt, like barn leker best.

Felles for moren som jobber deltid og den barnløse kvinnen, er at valget deres ofte blir møtt med generaliseringer istedenfor åpenhet og nysgjerrighet. Folk har som regel gode grunner for sine valg. Noen ganger kan vi likevel virke hårsåre på vegne av egne valg, og tar nærmest fordommene for gitt. Dette er et paradoks fordi fordommene vi ønsker at folk skal legge fra seg, lett bare gjentas motsatt vei.