Pixabay

Gi en klem!

Det er ikke for mange klemmer i norsk politikk. Alle trenger en klem i blant, og alternativet er verre.

Ivar Staurseth Ivar Staurseth

Publisert 17.10.2018 - 02:00 Sist oppdatert 17.10.2018 - 02:00

Er norske politikere for gode venner? Gir de for mange klemmer til motstanderen og tar de for mange øl sammen på kryss og tvers mellom fløyene?

Det var tema for en lengre artikkel i Klassekampens fyldige lørdagsutgave i helgen, og man kunne ane mellom linjene – eller rett og slett fordi spørsmålet overhodet stilles – at det kanskje er for mye kos og klems.

Særlig ungdomspartilederne har det med å klemme hverandre etter debatter, kunne vi lese. Civita-leder Kristin Clemet kunne fortelle om en busstur hvor ungdomspartiledere sovnet på hverandres skuldre. Hun måtte forevige øyeblikket på Facebook.

kommentar

Bør universiteter være for innvandring?

Bør de innta den type politiske standpunkter overhodet?

Redaksjonsmøte: Tony Blair med advarsel, og vi aksepterer vikingblod

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt års-abonnement kr 999,-

Bestill her

Digitalt måneds-abonnement kr 119,-

Bestill her

Digitalt års-abonnement og tidsskrift
kr 1499,-

Bestill her

Minervavenn:
For deg som vil bidra litt ekstra

Bestill her

Pluss

– Folkeavstemning er ikke nødvendigvis det mest demokratiske

Professor Janne Haaland Matlary advarer mot nye populistiske folkeavstemningskampanjer og mener Stortinget må ta ansvaret.

Pluss

– Det er helt overveldende

Kommentatorer og politiske motstandere reagerte kraftig på bildedelingen, men støtteerklæringene strømmet inn til Jon Helgheim.

Høyrebølgen har rett i diagnosen – Høyre må levere medisinen

Høyrepopulister er flinke til å fortelle deg hva de er imot, men ikke hva de vil bygge. Høyre har vært best når vi har hatt en positiv og fremtidsrettet visjon. Det må vi gjøre igjen.

Pluss

Hvorfor milliardsløseprosjekter som Stad skipstunnel er politisk fristende

– Stad skipstunnel er åpenbart ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det bidrar til sløsing, sier professor Ragnar Torvik. Torvik og Nobelprisvinner James Robinsons teori om hvite elefanter forklarer hvorfor håpløst ulønnsomme prosjekter kan være politisk attraktive.

Finnes det rasisme i Norge? Arina møter Erlend Wiborg fra Frp

Er det Oslo som hindrer fergefri E39?

Eller har Hordfast blitt så dominerende at alle andre veier til samme mål er skjøvet ut av debatten?

Pluss

– Offentlige midler skal ikke brukes på å sensurere data

Ruter innrømmer at de fôrer KI-modellen som styrer billettkontrollene med tilfeldige data, for å unngå flere kontroller i områder med lav kjøpekraft. Frp reagerer, mens Venstres byråd nekter å svare.

DEBATT:

Intet nytt fra Aleksanderpalasset

Etter å ha kavet meg gjennom Rasputin og Romanov-familiens undergang er én ting sikkert: Antony Beevor må se seg beseiret av både Rasputin, monarkiet og historiefaget.

Hvorfor forsker vi ikke på radikal islam?

Ekstremismeforskning er i vinden. Men hvorfor betyr det for tiden nesten alltid høyreekstremisme?

Sanna: – Din mann er ute på eventyr. Det er sikkert.

Hedvig (36) tror at hun kanskje blir bedratt.

Pluss

Englands George Floyd?

Et nytt drap ryster det engelske politiske landskapet. Og igjen ser vi hvordan politisk opportunisme og vel styrt hykleri lammer fornuftig politisk diskurs.

Pluss

Når ingenting gjelder

Debatten om israelsk apartheid er et speil på en større krise: Stadig flere kjemper om definisjonsmakten, mens stadig færre tror på felles spilleregler.