Oljefondet tåler ikke jungelens lov

Norge er i en unik posisjon i verden. Vi har bygget opp en enorm finansformue gjennom olje og gass, og vi har klart å gjøre det på en måte som nesten ingen andre land har fått til. Det var aldri mulig å bruke oljeinntektene løpende her hjemme. Hadde vi prøvd, ville vi mistet det meste av eksportindustrien og næringslivet vi trenger når oljen tar slutt. Derfor ble pengene klokelig investert ute.

Oljefondet er et eventyr, men ikke med en garantert lykkelig slutt. Formuen vår hviler på at andre land gir oss trygge rammer å investere i. Norge er et lite land uten mulighet til å beskytte verdiene våre med makt. Stormakter kunne en gang sende kanonbåter når interessene deres ble truet. Det hverken kan eller vil Norge gjøre. Vår trygghet ligger i stedet i at andre land respekterer eiendomsretten, holder handel åpen, følger internasjonale spilleregler og har stabile, uavhengige institusjoner.

Nå er disse rammene under press. Fremover må vi være forberedt på at Oljefondet kan svinge mer, men også falle mye i verdi på kort tid. Dette vil merkes. Dersom Oljefondet faller 30 prosent i verdi, må vi etter hvert kutte 120 milliarder kroner på statsbudsjettet for å komme tilbake til handlingsregelen.

Norge kan ikke endre retningen i andre lands politikk, men vi kan ruste oss for en mer usikker verden. Vi kan sørge for at norsk økonomi er sterk nok til å tåle at Oljefondet en dag faller mye. 87 prosent av velstanden i Norge kommer fortsatt fra fastlandsøkonomien. Uttaket av fondet står for 13 prosent.

Derfor er nøkkelen å bygge norsk økonomi sterkere. Det betyr å få flere i arbeid, gi skattelette som stimulerer til investeringer, satse på realfag og innovasjon, og fjerne unødvendige hindringer som gjør det vanskelig å drive bedrifter. Vi må verne om EØS-avtalen, som gir norske bedrifter tilgang til EU, vår viktigste og mest forutsigbare handelspartner. Kort sagt: For at Norge skal stå tryggere, må vi gjøre det enklere og mer lønnsomt å skape nye verdier her hjemme.