Høyre vinner valget!

Til tross for at Høyre har den klart beste politikken for Norge, oppgir kun 20 prosent av landets velgere til meningsmålere at de vil stemme på partiet i årets stortingsvalg. Det er en tilbakegang på 5 prosentpoeng sammenlignet med valgresultatet for 2017. For borgerlig side som helhet ser det tilsvarende dystert ut. I skrivende stund ligger man kun an til 64 av 85 nødvendige mandater for å beholde stortingsflertallet.

Med slike tall er det lett for borgerlig innstilte velgere å bli pessimistiske, men nye regnemetoder utviklet av Norce i Bergen gir ny grunn til optimisme på borgerlig side.

I en ny rapport, som ser på sammenhengen mellom suksess i arbeidslivet og skole, fremkommer det at store befolkningsgrupper kan bli helt annerledes enn hvordan de faktisk er bare ved å justere for ulike sosioøkonomiske indikatorer.

«Studier viser at når du legger foreldres tilknytning til arbeidslivet og utdanningsnivå inn i analysen, faller sammenhengen mellom det å ha minoritetsbakgrunn og det å stå utenfor skole og arbeidsliv bort», sier forsker Tonje Fyhn ved Norce i Bergen om funnet, som hos NRK er fremstilt som at innvandrerbakgrunn er irrelevant for hvor godt man lykkes i skole og arbeidsliv.

I en ny analyse har Minerva lagt samme tilnærming til grunn for å analysere det kommende valget, og mulige årsaker til at velgergrupper ikke stemmer på Høyre, men i stedet oppgir et annet parti når meningsmålerne ringer.

– Denne analysen er veldig gode nyheter for alle som har trodd at Høyre sliter på meningsmålingene, uttaler Minervas redaktør Nils August Andresen.

– Nå har vi i stedet funnet ut at det stikk motsatte er tilfellet, bare vi justerer nok for en rekke sosioøkonomiske faktorer, utdyper han.

Til analysen har blant annet Minerva funnet frem en SSB-undersøkelse som fremviser en sterk sammenheng mellom inntektsnivå og partipreferanse, der særlig mennesker med høy inntekt og formue tenderer mot å stemme Høyre, mens mennesker med lavere inntekter gjerne tenderer mot å stemme på partier på venstresiden.

Dette funnet mener Andresen at vil kunne få avgjørende virkning på valgresultatet.

– Om vi for eksempel ser på et parti som Rødt ser vi at det har likhetstrekk med Høyres velgere ved at de ofte bor i urbane strøk, men skiller seg samtidig veldig fra Høyres velgere ved at nesten ingen av dem er rike. Når vi korrigere for inntekt og formue ser vi derfor at veldig mange av de som oppgir at de vil stemme på Rødt i stedet kommer til å stemme på Høyre på valgdagen, utbryter Andresen tilfreds.

Inntekt er dog ikke det eneste kriteriet Minervas analyse har valgt å justere for, med andre partier som for eksempel SV har andre faktorer vist seg å være vel så viktige.

– SVs velgere er veldig like Høyres velgere på mange områder. De er både urbane, høyt utdannet og kommer ofte fra husholdninger med høy inntekt.

– Det var lenge et mysterium for oss hvorfor ikke alle disse stemte Høyre, men så oppdaget vi at de som identifiserer seg som kvinner er grovt overrepresentert blant de som stemmer SV.

Det er med andre ord feilaktig kjønning av velgerne som står bak SVs oppslutning:

– Når vi korrigere for kjønn og andre sosiale konstruksjoner forvitrer SV til å bli et miniparti. Og størsteparten av velgerne som forlater partiet ender også da opp i Høyre, forklarer Andresen.

Andresen utdyper at Senterpartiet også vil bli langt mindre når man korrigerer for at så mange av velgerne deres bor på landsbygda.

– Når vi korrigere for dette stemmer også disse på Høyre.

– Og her virker Regjeringens sentraliseringspolitikk samtidig veldig godt ved at det jo faktisk blir færre og færre som bor på de stedene Senterpartiet har oppslutning, utdyper Andresen om undersøkelsens forutsetninger.

Velgergruppen til MDG var dog en veldig hard nøtt å knekke i arbeidet med undersøkelsen.

– Vi forsøkte å korrigere for veldig mange faktorer uten å få det resultatet vi ønsket oss, sier Andresen.

Han forklarer at justeringer for verken kjønn, inntekt, bostedsadresse eller utdanningsnivå fikk partiets velgere til å forsvinne over til Høyre, men til slutt lykkes likevel undersøkelsen med også å få dette partiet til å forsvinne.

– Vi fant ut at unge velgere var veldig overrepresenterte blant de som stemmer MDG. De har nesten ingen velgere over 50 år. Da vi valgte å gjøre disse velgerne eldre, så vi at de ender opp med akkurat samme partipreferanse som sine foreldre.

– Og de foreldrene stemmer Høyre, sier Andresen begeistret.

Når alle justeringene legges sammen, viser Minervas undersøkelse at Høyre vil oppnå godt over 50 prosent ved det kommende stortingsvalget.

– Nå gleder vi oss bare til valgdagen, avslutter Andresen.