Strømstøtten må bli sosialt rettferdig og klimavennlig

I den offentlige debatten om strømstøtte og Norgespris hevdes det ofte at enhver prisøkning eller reduksjon i støtten rammer de med minst råd. Dette overser imidlertid viktige faglige og forskningsbaserte innspill som viser en direkte sammenheng mellom lavere strømpris og redusert strømsparing.

Dagens utforming av Norgespris har en uheldig fordelingsvirkning. Siden støtten gis per kilowattime opp til et svært høyt tak, går de største utbetalingene i absolutte kroner til husholdninger med høyt strømforbruk – typisk store eneboliger med oppvarmede svømmebasseng, flere elbiler eller dårlig isolerte luksuseiendommer.

I statsbudsjettet for 2027 har regjeringen lagt til grunn en utgift på om lag 16,4 milliarder kroner til ordningen. Ved vedvarende høye priser og lave vannmagasiner viser et sannsynlig scenario at regningen for statskassen kan doble seg og lande på mellom 30 og 35 milliarder kroner.

Tallenes tale er tydelig: Fjerner man de 20 prosentene av husholdningene som bruker mest strøm, vil det gjennomsnittlige forbruket for de resterende 80 prosentene ligge på rundt 11 000 til 13 000 kWh i året (om lag 900 til 1 100 kWh i måneden). Til sammenligning bruker en gjennomsnittlig leilighet rundt 9 000 kWh i året, mens store eneboliger ofte bruker over 25 000 til 30 000 kWh. Over 60 prosent av strømforbruket i norske hjem går til oppvarming, noe som gjør boligens størrelse til den største enkeltfaktoren.

Ved å senke taket for strømstøtte fra 5 000 kWh til for eksempel 1 000 kWh i måneden, vil staten kunne spare betydelige beløp. Samtidig vil husholdninger med svak økonomi og et nøkternt forbruk fortsatt få dekket sitt faktiske behov.

Dagens ordning svekker også insentivene til energieffektivisering. Store deler av ENØK-bransjen opplever krevende tider fordi investeringer i solceller og varmepumper har falt markant. Dette rammer grønne arbeidsplasser og bremser den nødvendige omstillingen.

Norsk strømpolitikk bør i større grad lytte til fagmiljøene og forskerne. De sparte milliardene ved et lavere støttetak eller ved å gi en fast utbetaling per innbygger kunne heller blitt brukt til målrettede velferdstiltak for de med lavest inntekt. Det vil gi reelle insentiver til energieffektivisering, ta vare på grønne arbeidsplasser og skape en strømstøtte som er genuint sosial og klimavennlig.