Ceuta-krisen tvang Pedro Sánchez til å utlyse nyvalg. Misnøyen med migrasjon og boligpriser vil nå løfte høyresiden, og det finnes ikke lenger noen brannmur mot Vox, påpeker spansk kommentator.
– Ceuta var dråpen. Men det er flere faktorer. Sánchez’ regjering har mange problemer, blant annet korrupsjonsskandaler rundt mennesker som står ham nær, sier Alicia Alamillos, utenriksredaktør i den spanske avisen El Confidencial, til Minerva.
Da Minerva intervjuet henne under Ceuta-krisen i slutten av juli i år, mente hun at hendelsene kunne bli et vannskille for Spania og Europa. Samtidig så hun en mulig vei ut for statsministeren: Kritikken fra andre europeiske land kunne gjøre det mulig å samle spanjolene rundt forsvaret av landets suverenitet.
Nå mener hun at Sánchez ikke klarte å gripe den muligheten.
– Han kunne ha fremstilt det som et angrep på spansk suverenitet, eller argumentert for at den spanske økonomien er sterk og tiltrekker seg migranter. Men han gjorde ingen av delene. Det slo tilbake på ham.
Mandag 5. oktober kunngjorde Sánchez at Spania skal holde nyvalg 29. november. Beslutningen kom etter at regjeringen ikke fikk flertall i Kongressen for krisetiltak mot de voksende boligproblemene.
For Alamillos henger valgkampens temaer sammen. Ceuta rammet en allerede svekket regjering. Boligkrisen har siden flyttet oppmerksomheten, men misnøyen kan fortsatt komme høyresiden til gode.
Alamillos beskriver Sánchez som en politisk overlever. Han har kommet seg gjennom gjentatte kriser, samtidig som det konservative Partido Popular (PP [Høyres søsterparti, red. anm.]), etter hennes vurdering har manglet styrken og fremdriften til å utfordre ham tilstrekkelig.
– Det har holdt Sánchez i live politisk. Men det har vært mange små kutt. Man kan ikke fortsette slik for alltid.
Hun trekker særlig frem skandalene rundt mangeårige politiske allierte som en belastning. Ceuta kom på toppen av dette og rammet to områder der statsministeren vanligvis står sterkt.
– Utad har han vært god til å møte Trump og til å tale mot det han omtaler som folkemordet i Gaza. Men da Ceuta skjedde, fikk han kritikk av migrasjonspolitikken i stedet for solidaritet. Plutselig fremsto også hans internasjonale håndtering som svak.
Innenlands mener hun at sosialistpartiet PSOE mistet kontrollen over fortellingen.
– Han håndterer vanligvis politiske kriser godt. Men denne gangen mistet partiet hans fullstendig grepet om hvordan saken ble forstått. Han dro på ferie midt i sin største krise.
Ifølge Alamillos ga hendelsene høyresiden et argument som nådde langt utover de mest innvandringskritiske velgerne.
– Plutselig hadde høyresiden noe som kunne virke på velgere i sentrum og på dem som ikke hadde bestemt seg. Også folk på venstresiden var rystet av Ceuta. PSOE [Sanchez’ parti, red. anm.] klarte ikke å snu stemningen.
Som en illustrasjon på hvor bredt Ceuta-situasjonen traff i Spania, ble det også et tema på fotballbanen. Før Real Madrids kamp mot Elche i september stilte spillerne med støtte-T-skjorter til byen. Men Vinícius Júnior, Kylian Mbappé og Ibrahima Konaté viste ikke frem hele budskapet: De bar skjortene brettet, noe som utløste kritikk og politisk debatt.
Mbappé forklarte senere at han støttet både Ceuta og ofrene, men også ønsket å minnes migrantene som hadde mistet livet.
«Jeg føler full solidaritet med Ceuta og med alle ofrene, for før jeg er fotballspiller, er jeg et menneske», sa han, ifølge La Razón. Han understreket samtidig at han ønsket å vise omtanke for migrantene som hadde omkommet eller levde under vanskelige forhold.
Alamillos mener de sterke reaksjonene viser at Ceuta ikke bare er en sak for den ytre høyresiden.
– Det var en veldig stor sak. Bildene var sterke, og mange satt med følelsen av at Marokko kunne gjøre som det ville. Det påvirket også mennesker som ikke er høyreorienterte.
Hun beskriver ulike reaksjoner på migrantenes ankomst, men mener frykten for Spanias territorielle integritet gikk på tvers av politiske skillelinjer.
– Venstresiden ville hjelpe migrantene, mens høyresiden var imot at de kom. Men for oss handler dette også om territoriell integritet. Ceuta og Melilla er en del av vårt territorium, selv om beliggenheten er problematisk, sier hun.
Mens Ceuta dominerte debatten tidligere i høst, har boligkrisen nå skjøvet både migrasjon og korrupsjon ut av sentrum for oppmerksomheten, mener Alamillos.
Vendepunktet var utkastelsen av 87 år gamle Maricarmen Abascal fra boligen i Madrid der hun hadde bodd i syv tiår. Hun kunne ikke betale en kraftig økning i husleien. Bildene av henne på en båre utløste sterke reaksjoner og protester. Selv om det senere ble inngått en avtale som gjorde at hun kunne vende tilbake, fortsatte mobiliseringen.
– Plutselig snakker ingen om Ceuta eller korrupsjon, men om en krise som rammer hele Spania. Også velgerne på ytre høyre rammes. Boligkrisen er den største krisen, sier Alamillos.
Regjeringen forsøkte å svare med tiltak som blant annet skulle beskytte sårbare leietakere mot utkastelse og forlenge leiekontrakter. Da forslagene falt i Kongressen, fulgte Sánchez opp med å utlyse nyvalg.
«Jeg vet at vi selv har gjort feil, og at vi ikke har klart å gjøre alt vi hadde satt oss fore», sa Sánchez da han kunngjorde valget. Han fremhevet tilgangen til bolig som et av problemene som fortsatt måtte løses.
Alamillos vurderer tidspunktet som en mulighet for statsministeren til å endre den politiske situasjonen før det ordinære valgåret i 2027. Men hun er skeptisk til om enda en manøver vil være nok.
– Han er en politisk overlever. Men jeg ser ikke at regnestykket går opp. Selv om han klarer å begrense tapet av stemmer, har han ikke lenger sterke partier til venstre for seg.
Alamillos tror PP mest sannsynlig vil ende med statsministeren. Samtidig forventer hun at ytre høyre-partiet Vox kan gjøre sitt beste valg.
– Vox høster først og fremst stemmer av andre grunner enn sin egen innsats. Boligprisene, husleiene, levekostnadene og migrasjonen trekker det spanske samfunnet mot høyre.
Hun mener misnøyen heller ikke automatisk tilfaller det tradisjonelle konservative partiet.
– Mange mener at også PP har sviktet. Derfor får Vox flere velgere, ikke fordi de nødvendigvis gjør noe riktig.
Et mulig samarbeid mellom PP og Vox på nasjonalt nivå vil ikke være uten forløpere. Partiene har tidligere deltatt i regionale regjeringer i Castilla y León, Valencia, Extremadura, Aragón og Murcia. Vox støttet også en PP-regjering på Balearene uten å sitte i den. De fem regionale regjeringskoalisjonene sprakk riktignok i juli 2024 etter strid om mottak av mindreårige migranter.
Valgkampen fra Vox er igang.
For Alamillos er det likevel avgjørende at samarbeid allerede har funnet sted.
– Vi har ikke lenger noen brannmur mot Vox. PP og Vox har samarbeidet i flere regionale regjeringer. Derfor kan det også skje på nasjonalt nivå, selv om det blir vanskelig.
Hun mener særlig forholdet til regionale partier kan komplisere flertallsbyggingen. Sánchez har tidligere samlet støtte fra partier med svært ulike politiske utgangspunkter. Alamillos tror ikke han uten videre kan regne med den samme støtten igjen, men disse partiene vil heller ikke nødvendigvis akseptere Vox.
– De vil ikke stemme for Vox, fordi Vox er imot regionalt selvstyre. Det blir ikke enkelt, men det er mulig å få til et regjeringsskifte.
Hun beskriver Vox som radikalt, men også preget av interne motsetninger og uklarhet om den økonomiske politikken.
– Det de er enige om, er identitet og en sosialt konservativ, katolsk profil. Men det er langt mindre klart hva de vil gjøre med økonomien.
På migrasjonsfeltet mener hun retningen er tydeligere.
– De er for remigrasjon. Det vil være mange juridiske problemer og hindringer, men i retorikken er de for det.
Et regjeringsskifte vil imidlertid ikke nødvendigvis forhindre en ny krise i Ceuta, mener Alamillos.
Hun vurderer Marokkos forhold til Spania som drevet av egne strategiske interesser, blant annet ønsket om tydeligere spansk støtte til landets krav på Vest-Sahara.
– Marokko har oppdaget hvor enkelt det er å presse Spania gjennom migrasjon. De vet at spanjolene er redde for migrasjon, og at de kan skape en krise.
Hun understreker at dette også kan bli et problem for en regjering ledet av PP.
– Jeg ser ikke for meg at Marokko vil gjøre det igjen med en gang. Kanskje vil de vente til etter fotball-VM som landene skal arrangere sammen.
Ceuta kan dermed følge Spania videre, selv om valgkampen nå i større grad handler om bolig. For Alamillos var krisen både en konkret belastning for Sánchez og et uttrykk for en bredere politisk endring.
– Tiden da vi bare hadde to store partier i Spania, er over. Det vil bli vanskeligere å bygge flertall fremover.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
