Enklaven Ceuta som opplevde voldsom migrasjon fra Marokko.

– Ceuta-krisen kan bli et vannskille for Spania og Europa

Krisen i Ceuta kan skape varige endringer i Europas migrasjonspolitikk. Samtidig kan kritikken utenfra få spanjoler til å oppleve det som et angrep på egen suverenitet, snarere enn på regjeringens politikk.

Alexander Z. Ibsen Alexander Z. Ibsen Nyhetsredaktør
Publisert Sist oppdatert

Torsdag og natt til fredag krysset et sted mellom 49.000 og 60.000 mennesker grensen fra Marokko til den spanske enklaven Ceuta i løpet av et døgn. Minst 18-19 personer har omkommet i vannet eller i trengsel ved bølgebryteren ved Tarajal-stranden.

Ifølge nyhetsbyråene er tallet uten sidestykke. Under krisen i 2021 krysset rundt 8.000 mennesker grensen over to dager. Spanske myndigheter har sendt militæret til enklavene Ceuta og Melilla, stengt grenseovergangen Beni Enzar, og statsminister Pedro Sánchez har besøkt området sammen med innenriksminister Fernando Grande-Marlaska.

Krisen kommer bare tre uker etter at spansk Høyesterett slo fast at migranter som blir tatt til fange på sjøen utenfor Ceuta og Melilla, ikke lenger kan sendes umiddelbart tilbake til Marokko. Spanske myndigheter mener smuglernettverk har utnyttet dommen til å drive folk mot sjøveien.

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis. For et offentlig ordskifte det er verdt å ta på alvor, ikke nok et ekkokammer.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

nyheter migrasjonspolitikk marokko ceuta spania schengen-samarbeidet

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Bestill her
Bestill her
Bestill her
Bestill her
DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS