DEBATT
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss jublende på sosiale medier etter enigheten om norsk-russisk fiskeriavtale for 2027.
Foto: Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)
Vi må bruke diplomatiet til å sikre norske interesser, også overfor Russland
Dialog med Russland er ikke det samme som å stole på Putin eller legitimere krigføringen hans.
Da statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb tok initiativ til samtaler med Vladimir Putin om mulige forhandlinger med Ukraina, møtte det kritikk, blant annet fra Danmarks statsminister Mette Frederiksen. Men dialog med Russland er ikke det samme som å stole på Putin eller legitimere krigføringen hans. Dersom målet er å legge til rette for reelle fredsforhandlinger, bør direkte kontakt vurderes ut fra hva den kan oppnå, ikke avvises på prinsipielt grunnlag. Europa må kunne støtte Ukraina og samtidig være villig til å snakke med Russland når det tjener sikkerheten og interessene våre.
I oktober ble Norge og Russland enige om en fiskeriavtale for 2027 etter krevende forhandlinger i Istanbul. Torskekvoten øker med 14 prosent, mens hysekvoten øker med 18 prosent. Samtidig viderefører landene det felles forskningssamarbeidet og forvaltningen av de delte fiskebestandene. For norske fiskere og kystsamfunn er dette viktig: En bærekraftig forvaltning av Barentshavet krever koordinering på tvers av landegrensene.
Avtalen illustrerer et grunnleggende dilemma i norsk utenrikspolitikk. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har endret sikkerhetssituasjonen i Europa, og Norge må møte utviklingen med et sterkt forsvar, tett samarbeid med allierte og en konsekvent politikk overfor russiske myndigheter. Samtidig forsvinner ikke norske interesser fordi det politiske forholdet til Russland er dårlig.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1999,-
Bestill her
