Fra venstre: Oslo Handelsgymnasium, Edvard Munch vgs og Fyrstikkalleen skole.

Vidariv / «Oslo Handelsgym», Wikimedia Commons / CC BY-SA 3.0; Bjoertvedt / Wikimedia Commons / CC BY-SA 4.0; Ssu / «Fyrstikkalleen skole, Oslo 2025», Wikimedia Commons / CC BY-SA 4.0 (beskåret og sammenstilt)

Hvor fritt er skolevalget i en klassedelt by?

Sosiolog Magne Paalgard Flemmen mener Oslos videregående skoler gjenspeiler og viderefører klasseskiller. Rektorer fra ulike deler av byen kjenner igjen mønsteret, mens skolebyråden vil beholde dagens inntaksordning.

Matilde Hoel Skogheim Matilde Hoel Skogheim Journalistpraktikant

Publisert 26.10.2026 - 10:04 Sist oppdatert 26.10.2026 - 11:08

Lesetid: 4 min

Et «klassesamfunn i miniatyr». Slik beskriver sosiolog Magne Paalgard Flemmen Oslos videregående skoler i en video på Facebook.

Utgangspunktet er stemmegivningen ved skolevalget i 2025. I kapittelet «Klassedelt by, klassedelt skolevalg» i boken Oslo – samme by, ulike livssjanser, redigert av Jørn Ljunggren, undersøker Flemmen hvordan byens klasseskiller kommer til uttrykk i valgresultatene ved skolene.

Ved å gruppere skoler med lignende stemmemønstre finner han tre hovedgrupper: sentrumsskoler med grønn og venstreliberal profil, vestkant- og Nordstrand-skoler med en borgerlig profil, og drabantbyskoler med en mer tradisjonell venstreprofil.

videregående skoler inntaksordning fritt skolevalg oslo klasseskiller nyheter

Israels skjebnevalg – og Netanyahus

Tirsdag går israelske velgere til valgurnene i det som omtales som et av de viktigste valgene på lenge. Oppslutningen om de to fremste regjeringsalternativene har nærmet seg hverandre, og ingen kan si hvordan valget vil ende.

Pluss

Hvor fritt er skolevalget i en klassedelt by?

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt års-abonnement kr 1499,-

Bestill her

Digitalt måneds-abonnement kr 169,-

Bestill her

Digitalt års-abonnement og tidsskrift
kr 1999,-

Bestill her

Minervavenn:
For deg som vil bidra litt ekstra

Bestill her

Pluss

Etter godhetsregimet

Når norsk utenrikstjeneste rammes av Epstein-skandalen, blir også forestillingen om Norge som humanitær stormakt satt på prøve. Men kritikken av «godhetsregimet» må ikke bli en unnskyldning for å forkaste internasjonalt samarbeid som sådan.

Pluss

Krigen i Iran som tragedie og farse under Trump 2.0

Krigen med Iran viser hvordan Trump 2.0 fremmer en antimoralsk politikk som fusjonerer kristen-nasjonalisme med militarisme og en nihilistisk online-kultur. Den antimoralske krigen representerer et brudd med kristen etikk og tradisjonen rettferdig-krig.

Sanna: – Kvinner liker ikke menn som sender den samme meldingen til alle. Vis interesse på en spesifikk og ikke-generisk måte.

Kjell-Arvid (57) har en autentisk profil på datingsidene, men det fører ham ingen steder.

Pluss

Havnet midt i opptøyene i Paris: – Innvandringen har gått fortere enn integreringen

Hans Jacob Huun Thomsen fikk tåregass i ansiktet da han syklet rett inn i opptøyene i Paris. Han beskriver to helt ulike grupper i gatene. Den ene er et stort flertall som demonstrerer fredelig. Den andre er et voldelig mindretall som ifølge ham bare er ute etter å plyndre og ødelegge.

– Estetikk skal ikke politiseres, men man har ikke en ideell verden: Minervasamtale med Haagen Poppe

Pluss

Norsk figurativ kunstner vil skape møteplass i Wien

– Hjemlengselen til Norge er der alltid, sier den norske kunstneren Maya Valeria Barrett, som åpner aterlier i Wien sammen med kunstforeningen Dissidenz Künstler.

KI kan bli Norges neste suverenitetskrise

Samtidig som den norske KI-debatten dreier seg om KI-briller og menneskelig utslettelse, lukker vi øynene for utfordringer knyttet til tillit og nasjonalt selvstyre.