Har fransk ungdom grunn til å protestere?

Siden midten av september har fransk ungdom og studenter tatt til gatene for å protestere. I utgangspunktet var protestene rettet mot manglende ressurser i den franske skolen og urettferdigheter i utdanningssystemet.

Protestene har etter hvert utviklet seg til en bredere nasjonal protestbevegelse mot høyere levekostnader og lav kvalitet i offentlige tjenester, spesielt etter at deler av den franske fagbevegelsen og ytre venstre-partiet La France Insoumise (Det ukuelige Frankrike) gikk ut og støttet elevene og studentene.

Deretter har protestene eskalert og i mange tilfeller blitt til rene gateopptøyer, med vold, plyndring og ødeleggelser som fikk en foreløpig topp i helgen som var. I etterkant er det blitt innført portforbud i flere franske byer, mens noen byer har innført forbud mot demonstrasjoner, prosesjoner og ansamlinger på offentlige steder inntil et portforbud trer i kraft.

Fransk gatepolitikk

Protester og gateopptøyer har en lang tradisjon i Frankrike og må tolkes annerledes enn politiske massemobiliseringer i Norge og andre europeiske land.

I etterkant av finalen i fotball-VM i 2018 var denne skribenten selv vitne til gatekaos, politiutrykninger og plyndringer i Paris’ gater – til tross for at Frankrike vant kampen. Noe av det samme så man da PSG vant Champions League tidligere i år, som Minerva også dekket. 

Kontrasten til VM-feiringen i Oslos gater i sommer, hvor daværende kronprins Haakon kunne bevege seg fritt og ro sammen med folket, er med andre ord enorm.

Man må nesten være Frankrike-ekspert for å vurdere hva som er «normalt» av franske gateprotester. 

I en artikkel i VG etter helgens protester trekker professor Kjerstin Aukrust linjen tilbake til den franske revolusjonen, studentopprøret i 1968 og «De gule vestene» i 2018.

– Franskmennene har erfart at folkelige opprør kan føre til store samfunnsendringer, uttalte Aukrust til VG.

LES OGSÅ:

Hvorfor eksploderer Frankrike nå?

Vibeke Knoop Rachline

Franck Orban

Kan dagens opptøyer sammenlignes med 1968?

Didier Leschi, sjefen for det franske innvandringsdirektoratet, intervjuet av Minerva denne uken, mener derimot at det er liten sammenheng mellom dagens bråk og tidligere massemobiliseringer av studenter i Frankrike, slik som i 1968 og 1970.

– Elevene den gangen ville forandre skolen for å forandre samfunnet. Nå handler det om å konsumere, sier han til Minerva.

Minst 3000 butikker ble plyndret og vandalisert under helgens opptøyer, ifølge franske myndigheter. Blant annet luksusbutikkene Louis Vuitton og Hermès. Franske organisasjoner for detaljhandelen estimerer tapet til flere hundre millioner euro.

Det er ingen tvil om at det som startet som protester mot manglende ressurser til den franske skolen, har utviklet seg til en form for generell voldsbruk, hærverk og plyndring blant deler av protestbevegelsen og andre grupper som utnyttet situasjonen som oppstod. 

Når skolene selv blir rammet

Høyres nestleder, Henrik Asheim, skriver på Facebook at det vi ser i Frankrike ikke (bare) er skoleopprør. Det er også «feilslått innvandrings- og integreringspolitikk, store sosiale forskjeller og en splittet nasjon». Asheim utdyper videre i et senere intervju i Minerva.

Det er jo derfor på grensen til tragikomisk at samfunnets viktigste institusjon for å forbedre integreringen, motvirke sosiale forskjeller og skape en felles nasjonal identitet nettopp er skolen, som ikke bare er utgangspunkt for protestbevegelsen, men som også har blitt et mål for hærverk og ødeleggelse. 

Ifølge en artikkel fra Financial Times fra tidligere i oktober, hadde over hundre franske skoler fått alvorlige skader, mens 149 lærer hadde blitt skadet før helgens opptøyer, ifølge WSJ. Protestbevegelsen startet på en videregående skole i Créteil, en forstad sør-øst for Paris, hvor mer enn en fjerdedel av innbyggerne i kommunen er innvandrere. 

Protestene spredte seg deretter til flere skoler og flere byer, med klager over nedslitte skolebygg, store klasser, manglende ressurser til rådgivnings- og helsetjenester, og ikke minst lærervikarer.

Er det riktig at franske skoler skiller seg ut med lite ressurser?
Ifølge tall fra det franske utdanningsdirektoratet ble nærmere ti prosent av de planlagte undervisningstimene i offentlige ungdoms- og videregående skoler ikke gjennomført i skoleåret 2024-2025, som følge av stengte skoler eller manglende vikarer.

Mange franske elevorganisasjoner mener systemet som fordeler studieplasser ved franske universiteter og høyskoler, med navnet Parcoursup, som kan sammenlignes med Norges Samordna opptak, er urettferdig og bidrar til «sosial sortering».

Der det norske opptakssystemet er oppbygd med standardiserte poengsystemer som sorterer elevene likt, står hvert studium i det franske opptakssystemet fritt til å vurdere og rangere søkerne selv, hvor vurderingene kan omfatte karakterer, lærervurderinger, aktiviteter og motivasjonsbrev – som kan gi en fordel for elever fra mer ressurssterke hjem.

Frankrike har høye utdanningsutgifter

Men ser man på de siste tallene fra OECDs Education at a Glance 2026, som benytter data fra 2023, ligger Frankrike ikke bare høyere enn både OECD og EU, men også Norden på flere parametere, målt etter totale utgifter til grunnskolen, videregående og høyere utdanning (ekskludert forskning) som andel av BNP.

Ser man på utgifter per elev eller student er tallene for Frankrike lave for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Her har landet lavere utgifter per elev enn OECD-snittet, og betydelig lavere enn Norden.

På videregående nivå, som var utgangspunktet for protestene – men også for høyere utdanning – bruker Frankrike mer ressurser per elev og student enn både Norden og OECD.

Heller ikke utviklingen frem til 2024 støtter en generell fortelling om stadig mindre ressurser. Fra 2010 til 2024 økte de samlede utgiftene i faste priser på alle de tre hovednivåene i utdanningssystemet, ifølge det franske utdanningsdepartementet. Det utelukker dog ikke lokale kutt eller nyere innstramminger. Riktignok har realveksten vært noe sterkere for barnetrinnet og i høyere utdanning enn for ungdomstrinnet og videregående. 

Ressursene kan være skjevt fordelt, men likevel ingen unnskyldning
Så er det klart at tallene som brukes her er gjennomsnittlige. Altså forteller ikke nødvendigvis statistikken hvordan utgiftene er fordelt, eventuelt skjevfordelt.

Resultatene fra OECDs PISA-2022 viser nettopp at Frankrike – til tross for at de bruker relativt sett ganske mye ressurser på utdanning – lykkes i mindre grad enn andre OECD-land med å utjevne sosioøkonomiske forskjeller i læringsresultater.

Fransk ungdom kan dermed ha gode grunner til å kritisere skolen. Et system der familie- og sosioøkonomisk bakgrunn har veldig stor betydning for elevenes resultater, leverer ikke godt nok på løftet om at utdanning gir like muligheter. Men statistikken over ressursbruk gir lite støtte til en generell fortelling om at fransk skole og utdanningssystem sultefôres.

Uansett gir berettiget skole- og utdanningssystemkritikk ingen rett til å plyndre butikker eller ødelegge skoler og andre offentlige bygninger. Selv i Frankrike, med sin lange tradisjon for gateprotester og opprør, er helgens vold og ødeleggelser alvorlige. Tradisjonen kan bidra til å forklare noe av det som skjer. Men den kan ikke rettferdiggjøre det.

ChatGPT er brukt for å hente relevant rådata fra OECD. Flere manuelle stikkprøver av datapunkter er gjort for hvert tema. Det er ikke funnet feil ved disse.

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

– De har bare ett krav: å stjele