Hvorfor eksploderer Frankrike nå?

Om et halvt år kan ytre høyres Marine Le Pen bli Frankrikes nye president. Hva om det vi ser i gatene nå bare er generalprøve for det som kan skje da? Det er hypotesen til ukemagasinet l'Express, og det er mye som tyder på at den har noe for seg.  Offensiven fra ytterste venstrefløy, i samarbeid med opportunistiske og semiprofesjonelle plyndrere, tok både politi og regjering fullstendig på senga lørdag 17. oktober. Videoene av brennende rådhus, hærverk og plyndring over en lav sko har gått verden over. Frankrike er i sjokk etter kaoset.

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

– Antisionisme er idiotenes antiimperialisme

Er det egentlig så overraskende? Nei. For et enormt sinne har ligget latent i minst 10 år nå, i hele landet, og bare ventet på å eksplodere. Det gjorde det for så vidt allerede med De gule vestene i 2018, som protesterte mot høye drivstoffpriser, og igjen i 2023, etter at unge Nahel ble drept av politiet etter at han nektet å stoppe ved en kontroll. Begge gangene blusset opptøyene opp, omtrent som nå. I 2018 nådde fortroppene maktens indre, ved Triumfbuen og presidentpalasset. Lørdag skal noen igjen ha klart å komme seg innenfor sperringene der. Makten vakler.

Hardt mot hardt

Statsmakten svarer med hardt mot hardt. Lokale portforbud er innført i flere byer og det snakkes om et eventuelt forbud mot å demonstrere. Noen går så langt som å kreve at militæret trekkes inn for å pasifisere gatene eller at unntakstilstanden erklæres hvis kaoset fortsetter. Regjeringen kommer for øvrig med løfter den ikke kan innfri, for statskassa er tom. Igjen er plaster på såret vage løfter om dialog, noe som man burde ha begynt med for lenge siden. Båten Frankrike krenger. Ved roret har den en svak president som få lytter til og en svak regjering som kan veltes når som helst. Statsminister Sébastien Lecornu erkjenner selv at han er den svakeste statsministeren Frankrike har hatt under hele den femte republikk. 

Vi må langt tilbake hvis vi skal forstå det som skjer nå. Helt til 2003, da Nicolas Sarkozy var innenriksminister. Han nedla da nærpolitiet i distriktene, og uttalte at de ikke skulle drive med omsorg. Noe senere uttalte han at de burde spyle forstedene med høytrykkspyler. Det førte til ungdomsopprøret i forstedene i 2005, som igjen ikke var ulikt det vi ser i dag.

Muligheten bød seg

Det som var nytt ved lørdagens demonstrasjoner, var måten de var organisert på. For enkelte var det to ulike grupper demonstranter: de fredelige og mindre eller ikke fullt så fredelige. Andre beskriver tre bestemte grupper. Den første var demonstranter med legitime krav som marsjerte stort sett fredelig. Den andre var voldsutøvere fra det voldelige ytre venstre (eller ultravenstre), som angrep politistyrker og alt som symboliserer statsmakten. Avisen Libération rapporterer også om voldelige høyreekstreme aktivister som gikk til angrep på demonstranter og voldsutøvere fra ultravenstre. Den tredje og siste gruppen var plyndrere, med eller uten minoritetsbakgrunn, som kom fra forstedene eller fra bykjernene for å «raide» butikker og stjele fordi muligheten bød seg.

Den franske statsviteren Jérôme Fourquet påpeker i den forbindelse i avisen Le Parisien at  «(..) gaten blir en enorm arena for utløp av impulser, der raseriet får komme til uttrykk, men på en festlig og lekpreget måte. Man oppsøker adrenalinet, det store kicket og følelsen av allmakt, samtidig som risikoen er minimal.» Demonstranter, voldsutøvere og plyndrere er i utgangspunktet ikke det samme. Samtidig kan det være glidende overganger mellom dem. De inngår dessuten i et politisk kontinuum der politikkutøvelsen og samfunnsdialogen i Frankrike har blitt preget av økt brutalitet siden 2017.

Forråelse

Var kaoset umulig å forutse? Delvis. Men ifølge radiostasjonen France Inter var det i alt bare 60 000 politifolk ute, det vil si 40 prosent av de som patruljerer på en vanlig nyttårsaften! De skal også ha manglet våpen, ikke minst etter at regjeringen la ned forbud mot å bruke sjokkgranater og kom med sterke oppfordringer om å begrense bruken av gummikuler mot skoleungdommer og andre demonstranter. Politistyrkene var rett og slett underbemannet og for dårlig utstyrt til å kunne håndtere et så høyt voldsnivå. Men menneskeliv gikk ikke tapt, noe som er det viktigste.

Det som skjedde 17. oktober, er også en fallitterklæring fra etterretningssiden. Ifølge France Inter skulle et amerikansk selskap overvåke strømmen av appeller på TikTok, som er et helt avgjørende koordineringsverktøy for voldsutøverne og plynderne. Det endte med ufullstendige opplysninger og feil disponering av ressurser. Sist, men ikke minst, er politiet vant med at de største demonstrasjoner i landet foregår i Paris, mens det denne gangen for eksempel var 5 000 plyndrere i en by som Montpellier, I Marseille skal det ha vært 30 000 plyndrere som raidet gatene. De gjorde også noe som de sjeldent har gjort før, dvs. å angripe offentlige bygninger, slik det gamle rådhuset i Limoges, et praktfylt bygg fra 1700-tallet som brant helt ned.

I 2005 brukte den franske statsviteren Thérèse Delpech uttrykket «forråelse» (ensauvagement)  til å beskrive en prosess der normene for sivilisasjon og ansvarlighet, som vanligvis begrenser bruken av vold, gradvis bryter sammen og gir plass til barbari og kaos. For mange representerer 17. oktober et vendepunkt mot en ny fase preget av langt grovere vold. Nå gjenstår det å håpe at demonstrasjonene som er varslet til 5. november, blir håndtert bedre av myndighetene, som frykter mer enn noe annet et voldsnivå uten sidestykke rundt presidentvalget neste år.