KI knuser menneskelige fagfellevurderinger. Det er veldig bra og dypt problematisk.

Vi hører stadig oftere om jobbene KI har tatt – men kanskje enda oftere om jobbene KI kommer til å ta. Som konservativ er det krevende å forholde seg til disse spådommene, som både vekker dype konservative bekymringer og skaper interessante tider for alle som er opptatt av å forandre for å bevare.

På den ene siden er det vanskelig å forholde seg til påstander om at KI ikke vil nøye seg med å utradere behovet for menneskelig arbeidskraft; den utgjør også en eksistens trussel. Det er ikke bare at hypen baserer seg på ugjennomsiktige premisser og drives frem av diskutable personligheter med uklare interesser; det er også det at omveltningen enn så lenge for de fleste av oss fremstår som noe som alltid skal skje neste år.

På den annen side: I noen bransjer er fremtiden her. Og jeg frykter ikke bare jobbene som tas, men også hvordan jobbene som blir igjen, forandres – og som konsekvens også menneskene som gjør dem og samfunnene de befinner seg i. Jeg fastholder denne skepsisen som en fornuftig utgangsposisjon når en endring er så rask og så massiv som KI kan vise seg å bli.