Erna har en alvorlig og presis virkelighetsbeskrivelse – men virkemidlene henger etter

Erna Solbergs landsmøtetale innledet med et stort alvor. Høyres leder tegnet opp et bilde av en verden som inneholder vesentlig større utfordringer for Norge enn tiårene vi har bak oss: En brutal krig på det europeiske kontinentet innvarsler en ny, global kald krig – militært og økonomisk.

Flere steder var hun nesten uventet tydelig i sine formuleringer. «Den ansvarlige for [krigen] er den etterlyste krigsforbryteren Putin», sa Solberg – helt korrekt, men hakket mindre diplomatisk enn enkelte andre ville uttrykt seg. Hun snakket både om et nytt jernteppe og en ny kald krig, og fylte begrepene med innhold: «Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor ukrainere kjemper så hardt, hvorfor de kjemper sånn bare frie mennesker kan kjempe», sa hun om krigen i Ukraina, og viste dermed frem en kjerne i den nye kalde krigen, der demokratiske land må stå sammen mot «ufrihet og diktatur».

En ny kald krig skjer selvsagt ikke bare i det militære domenet. Sammen med den nye konflikten ser vi fremveksten av økonomisk og politisk regionalisering. Solberg ga en god analyse av hva dette betyr for Norges forhold til vår egen regionale supermakt, nemlig EU. Og hun fulgte opp med talens mest høystemte retorikk: «De totalitære kreftene er på fremmarsj. Men det er også noe som samler på andre siden. Da Kherson ble frigjort, ble det heist et flagg sammen med det ukrainske. Det samme flagget som jeg så ungdom veive med dag jeg besøkte Ukraina i 2014. Og som vi nylig har sett i gatene i Tbilisi. Det er EU-flagget. Symbolet på frihet, demokrati og håp for nye generasjoner.»