– Jeg håper inderlig at ikke flere land går i Tyskland-fella og stenger reaktorene de har

Langs Stillehavskysten, utenfor San Luis Obispo i California, ligger Diablo Canyon kjernekraftverk, hvilende på en klippe, som igjen hviler på kanten av San Andreas-forkastningslinjen

Anlegget ruver ikke i landskapet, men ligner med sin flate, brune reaktorbygning på en gjenglemt Snickers, kantet av to smågodtaktige kjøletårn. Til tross for at produksjonsområdet kun er på størrelse med Kubaparken i Oslo, bidrar anlegget til 9 prosent av delstatens elektrisitetsforsyning. Til sammenligning kommer 17 prosent fra solenergien, som har vært gjennomsubsidiert i flere tiår og i dag svartlegger utallige ørkenlapper, chapporal-daler og beitemarker med sine millioner på millioner av paneler.

Diablo Canyon kom i drift i 1985 og har bidratt til et utslippskutt på 13 prosent siden Californias verstingår i 1990. Men så var det denne ulmende forkastningslinjen, da. For hvor trygg er man når kontinentalplatene støter imot hverandre? Spørsmålet har blitt stilt igjen og igjen av miljøorganisasjonen Sierra Club, som har varslet at jordskjelv kan utløse tsjernobylske tilstander. Med seg på laget har de hatt skuespilleraktivisten Jane Fonda, som i 1979 ga ut katastrofefilmen The China Syndrome om et uhell ved en atomreaktor i California. Å være imot kjernekraft har siden vært en selvfølge blant klimaaktivister på linje med å gå med gjenbruksklær og å avstå fra plastsugerør.