For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Godt nytt eller godt snytt?
Når så mange elever viser kritisk lave leseferdigheter, må vi kunne forvente svakere karakterer i flere fag. Når det motsatte skjer, peker det mot et faglig vurderingssystem ute av kurs.
Publisert
Lesetid: 4 min
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Utdanningsdirektoratet kom med en gladmelding 25. august i år: Årets avgangselever har i snitt 42,4 grunnskolepoeng, som er 0,2 poeng mer enn fjorårets kull. Direktoratet kaller karakteroppgangen «liten». Det nevnes ikke at gjennomsnittet har økt med et helt poeng sammenlignet med kullet som gikk ut av grunnskolen i 2017. Det vil si at elevene i 2026-kullet i snitt har fått én hel karakter bedre i ett til to fag enn elevene i 2017-kullet. Enda større fremgang viser dagens karakterer når vi sammenligner med 2008-kullet, da gjennomsnittsscoren var 39,7 poeng.* Skal vi tro det faglige vurderingssystemet i skolen, er dette godt nytt. Det har gått glimrende med elevenes læring de siste tiårene.
Men så kommer PISA, PIRLS, ICILS, ICCS og TIMSS og punkterer vårt utdanningspolitiske selvbilde. Årets PISA-rapport ble beskrevet som et sjokk, og mye energi blir nå brukt på bortforklaringer. Det er smertefullt å måtte innse at resultatene ligger langt under ambisjonsnivået.
Selvsagt bør vi ha et kritisk blikk på ulike internasjonale tester, men det er alltid nyttig med ekstern vurdering. Og når resultatene fra PISA stemmer med lærernes erfaringer, er det all grunn til å lytte: Johannes Hatfield, professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Innlandet, har ledet en studie der lærere med lang erfaring beskriver de største forskjellene mellom elevene de underviser i dag, og dem de underviste for over 20 år siden. Svarene burde vekke like stor oppsikt som PISA: Lærere på ungdomsskoler og videregående var mest bekymret for den faglige kompetansen. De mener elevene mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk, lesing og problemløsning. I tillegg strever mange med logisk tenkning, og lærerne beskriver elevene som mer passive og mindre utholdende. Likevel setter altså lærerne stadig bedre standpunktkarakterer, slik økningen i grunnskolepoeng viser.
Når både PISA-resultatene og læreres erfaringer peker i tydelig negativ retning, må vi undersøke hva som driver karakterene i positiv retning. Jeg har hørt både lærere og lektorer si at de har gitt opp. De orker ikke flere elevklager og rektorer som gir elevene medhold. Og de gidder ikke stå alene og sette strenge karakterer i et system der «alle andre» setter for gode karakterer. Det er slitsomt å risikere forholdet til elever som blir krenket av lave karakterer.
Standpunktkarakterer måler selvsagt ikke det samme som PISA-testene. Men det er påfallende store sprik i trendene. I naturfag scorer 29 % av elevene på de to laveste nivåene i PISA, men bare 7,7 % av elevene får en av de to laveste standpunktkaraktene i faget, altså 1 eller 2. Og færre enn 10 % av elevene scorer på de to høyeste mestringsnivåene i PISA, mens hele 42,3 % får standpunktkarakteren 5 eller 6 i naturfag. I matematikk scorer 38 % på de to laveste nivåene i PISA, mens «bare» 22 % av elevene får en av de to laveste standpunktkarakterene, 1 eller 2. I PISA scorer under 10 % av elevene på de to høyeste nivåene i matematikk, mens hele 27,3 % av elevene får karakter 5 eller 6 i matematikk. Er det virkelig slik at vanskelighetsgrad og ambisjonsnivå i fagene matematikk og naturfag er så mye høyere i PISA enn i de norske læreplanene?
PISA tester kun leseforståelse, men det kan likevel være relevant her å sammenligne med karakteren i norsk skriftlig. Enhver erfaren norsklærer vet at sammenhengen mellom leseferdighet og skriftlig formuleringsevne er sterk. I PISA scorer hele 34 % av elevene under kritisk nivå i leseforståelse. Men bare 8,8 % av elevene fikk standpunktkarakteren 1 eller 2 i norsk skriftlig. Og mens bare 5 % av elevene scorer på de to høyeste nivåene i lesing i PISA, så får hele 28,7 % karakterene 5 eller 6 i skriftlig norsk. Leseforståelse er dessuten viktig i de fleste skolefag, og når så mange elever viser kritisk lave leseferdigheter, kunne vi forvente svakere karakterer i flere fag. Når det motsatte skjer, peker det mot et faglig vurderingssystem ute av kurs.
De som er skeptiske til PISA, PIRLS og TIMSS, vil ofte hevde at kunnskaper i skolefag ikke er så viktig, og at alle de gode karakterene kan forsvares fordi norske elever har en form for helhetlig kompetanse som aldri kan måles. De fleste av oss mener at dannelse og evne til demokratisk deltakelse er viktige mål for skolens arbeid. Dannelse lar seg vanskelig måle, men ICCS-undersøkelsen fra 2022 viste at norske 14-åringer hadde hatt en markant nedgang i demokratikunnskap fra 2016. Nedgangen var fra 564 til 529 poeng, og det var den største nedgangen blant 15 deltakende land. En fersk NTNU-rapport fra sommeren 2026 blant elever på videregående viser dessuten at det er liten progresjon i demokratikunnskaper etter ungdomsskolen, og at om lag 25 prosent fremstår som «demokratisk frakoblet». Her er det altså liten støtte å finne for dem som helst vil tro at skolen gir elevene en stadig bedre «helhetlig kompetanse» som rettferdiggjør stadig bedre karakterer.
Det svenske Skolverket har, i motsetning til Utdanningsdirektoratet her hjemme, rettet mye oppmerksomhet mot karakterinflasjon (betygsinflation). I Sverige skal dagens karakterskala skrotes helt. Riksdagen har besluttet å innføre et nytt karaktersystem med 10 trinn fra høsten 2028, og det skal utvikles nye, nasjonale, sentralt vurderte sluttprøver.
Vi kan diskutere i det uendelige om PISA måler noe vesentlig eller ikke, og vi kan velge å bruke vakre ord om at innholdet i skolefagene er noe helt annet, større og flottere enn det en skarve test kan måle på et et par timer. Men vi bør også diskutere hvorfor Utdanningsdirektoratet viser så liten bekymring for karakterinflasjonen. Når PISA-rapporten sier at norske elevers gjennomsnittlige poengsum i matematikk falt med 17 poeng fra 2022 til 2025, noe som tilsvarer nesten ett skoleår, burde dette vises i karakterene. Det er ulovlig å forfalske vitnemål, men det burde kanskje også være ulovlig å sette karakterer som lurer elever, foreldre og samfunnet til å tro at læringsresultatene er glimrende når de egentlig er middelmådige? Er ikke dette snyteri?
Noen vil, som vanlig, skylde på lærerne. Andre vil bare fortsette å mene at det er typisk norsk å være god, så ekstern vurdering trengs ikke. Og noen politikere, håper jeg, vil peke på Utdanningsdirektoratet som har det øverste ansvaret for kvaliteten på skolens vurderingssystem.
* Vi er likevel ikke oppe i rekorden som var 43,4 poeng i de årene da eksamen ble avlyst på grunn av pandemien 2020-2022. Kilde: SSB/Utdanningsdirektoratet.
