Det nye norske vi

Det bør stilles spørsmålstegn ved hvorfor innvandringsdebatten bare handler om ”dem”. Hvorfor setter samfunnsdebatten og mediene bare søkelys på den lille prosentandelen som innvandrerne utgjør av den totale befolkningen?

Livsverdener og tankemønstre hos flertallet — ”oss”, vi som er etniske nordmenn og bor her fra før — er minst like interessante og relevante for debatten om integrering. Det intense søkelyset på ”dem” legger ”oss” i skyggen. Men dette fenomenet slår likt ut begge veier. Mulla Krekar sa det slik en gang: ”Vi takker dere for at dere tok imot oss da vi måtte reise fra trosfeller og landsmenn, og ga oss beskyttelse i et sivilisert land med normer og regler. Vi takker dere enda en gang for den tålmodighet dere har vist med de feilgrepene som vi og våre har begått.” Fokuset på ”dere” og ”oss” må vekk for at alle nordmenn kan leve side om side som et nytt norsk vi.

For det er det vi er. Det norske anno 2010 er ikke det samme som det var for 20 år siden. Det kan ikke politiske vedtak gjøre noe med. Det må alle simpelthen akseptere. Så hvorfor skal våre nye landsmenn på død og liv ha de samme meningene som nordmenn som bor her fra før? Det er ingen som har sagt at de som kommer til landet trenger å ha de samme meningene, tankene og oppfatningene som de som allerede er her. Jeg tror vi har veldig godt av dette innslaget av våre nye landsmenn, selv om det har påført oss utfordringer. For vi tvinges til å tenke gjennom hvem vi er, hva det er vi står for, hvorfor vi blir irriterte og hva det er vi ikke liker. Jeg tror det er en vekker for vår kultur og identitet. Men en ting må folk ha klinkende klart for seg når vi debatterer innvandring og integrering: Integreringen må skje uten at vi kompromisser på våre demokratiske verdier.