Det personlige er ikke alltid politisk

Personlige anekdoter om tidsklemme og barnemas betyr ikke at vi som samfunn ikke er i stand til å kombinere jobb og familie.

Sanna Sarromaa, som i følge bylinen sin sjonglerer mellom å være både skribent, finne, vannzumbainstruktør og blogger, skriver i VG i dag om den nådeløse tidsklemma. Hun hevder, basert på lite annet enn egne erfaringer, at foreldre slett ikke greier å følge opp sine forpliktelser på jobb når de samtidig har barn. Dette går i sin tur hardt ut over både familien, arbeidsgivere og samfunnet generelt. Men står det virkelig så ille til?

Sarromaa har tre barn som på dagtid må gjennom «et omfattende testregime i regi av pp-tjenesten for to av ungene, foreldresamtaler, tannleger, møter med sosiallæreren, sosionomen, psykologen, pmto-veilederen og så videre», som minst en av foreldrene må delta på eller transportere barna til og fra. Naturlig nok spiser dette mange timer av arbeidstiden midt på dagen, og selv om Sarromaa har greid å «sjonglere mellom avtalene som for all del ikke har tatt slutt, (er det) jobben min som har tatt slutt i stedet.»