Theatercaféen er et kulturhistorisk utstillingsvindu – derfor henger mangfoldet bakpå

Jonas Benyoub trives godt på Theatercaféen. Der sitter han omgitt av portretter av tidligere (og nåværende) stamgjester med høy innflytelse fra kunst- og kulturliv. Siden 1924 har illustrasjonene prydet etablissementets vegger. Musikeren og skuespilleren Benyoub merker seg likevel en viss tendens når det kommer til de 87 portrettene: alt er veldig hvitt.

«Når jeg lar blikket gli over portrettene av berømte nordmenn, ser jeg et utsnitt av norsk kulturliv som i mindre grad speiler det mangfoldet vi har i dag. Veggene snakker liksom fra en annen tid – da forståelsen av hvem som hørte til i kulturlivet, var langt smalere.»

Denne beskrivelsen treffer spikeren på hodet, og jeg kan godt forstå hvorfor Benyoub merker seg dette. Samtidig skulle jeg så gjerne oppmuntret ham til å reflektere bittelitt til, og kanskje stilt spørsmålet hvorfor det har seg slik.