FRA PAPIRUTGAVEN

Lykkemaskinen

Talentet vårt for fellesskap er vår ubestridte styrke, men kan også bli brukt mot oss, bli vår største sårbarhet.

Publisert

Når jeg blir spurt hvordan jeg opplever å være psykolog vs. romanforfatter, sier jeg at det er to ulike innfallsvinkler til det samme: å granske mennesker med et kjærlig og nysgjerrig blikk. Hvorfor er vi som vi er, og kan vi endre oss? Hvorfor gjør vi som vi gjør, selv når det gjør oss vondt?

Utviklingshistorien vår tilbyr et mulig svar. Blant menneskeartens evolusjonære fortrinn er evnen til å organisere oss i grupper og overlevere kompleks informasjon muntlig. Ett enkelt menneske er sjanseløst mot en rasende bjørn. En gruppe mennesker kan derimot lage en felles plan og overvinne de verste beist. Vi kan dele kunnskap og lære hverandre hva vi skal unngå uten selv å måtte erfare en fare direkte. Fortrinnet vårt er språket, dialogen.

Menneskehjernen trenger derfor tid og næring til å vokse seg stor og avansert. Når vi blir født, er vi hjelpeløse uten en voksen som passer på oss, og dør innen få timer. Omsorgen vi mottar de første leveårene, er avgjørende for relasjonene våre senere i livet, og hvordan vi forholder oss til eksistensielt grunnleggende spørsmål som: Kan jeg stole på omgivelsene mine? Er det noen der for meg når jeg trenger det?

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis: et sted for grundig journalistikk, politisk debatt og ideologiske perspektiver du ikke får andre steder.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS