FRA PAPIRUTGAVEN
Den store KI-frigjøringen er en praktisk kontradiksjon
Mister folk arbeidet, mister vi også muligheten til å innføre ordninger som sikrer folk en inntekt å leve av. Drømmen om at maskiner kan frigjøre mennesker ved å ta over alt arbeid er derfor ikke mulig.
Oscar Wildes drøm om mekaniske slaver som frigjør menneskeheten er vakker, men overser at frigjøring krever mer enn ren teknologisk utvikling, skriver Aksel Braanen Sterri og Peder Skjelbred.
Foto: Napoleon Sarony / Wikimedia Commons
Artikkelen er hentet fra idéseksjonen i årets første utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Seksjonens tema er Kunstig intelligens.
«Sivilisasjonen
trenger slaver», skriver Oscar Wilde i The Soul of Man Under Socialism,
men slavene må være maskiner, ikke mennesker. Sjefen i OpenAI, Sam Altman, ser
ut til å dele Wildes idé. Han mener at selskapets visjon om å utvikle «svært
autonome systemer som utkonkurrerer mennesker i det meste av økonomisk
verdifullt arbeid» er veien til en fremtid der «alles liv [kan] bli bedre enn
noens liv er i dag».
Men
hvis maskinene erstatter arbeidet, hvordan skal de store formuesløse massene
kunne leve gode liv? Det er usannsynlig at maskinene vil skape «fullautomatisert
luksuskommunisme»,
som gir alle det de ønsker seg uten å måtte betale for det. Maskiner må ha lønn
i form av regnekraft og andre kapitalkostnader. Og er det noe historien har
vist oss, er det at mennesker har en bemerkelsesverdig evne i å utvikle nye
behov når de opprinnelige er tilfredsstilt.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
