DEBATT

Det jeg savner mest i denne debatten, er en anerkjennelse av den jobben kollegaene til Ulf Holberg og Martin Farstad Jenssen faktisk gjør hver dag, skriver sjef for kompetanse og tannhelse i Innlandet fylkeskommune Aasa Gjestvang.

Lærerne fortjener bedre

Jeg savner en anerkjennelse av jobben lærerne i Innlandet gjør hver eneste dag.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.

Det jeg savner mest i denne debatten, er en anerkjennelse av den jobben kollegaene til Ulf Holberg og Martin Farstad Jenssen faktisk gjør hver dag. I videregående skole i Innlandet jobber det over 2000 dyktige lærere, ledere og andre ansatte som hver dag legger ned en formidabel innsats for at ungdommene våre skal fullføre og bestå. De møter en mer mangfoldig elevgruppe enn før, med større variasjon i forutsetninger, og de gjør det med høy faglig kompetanse og stort engasjement. Når Holberg og Jenssen beskriver dagens skole som preget av «velmente, men kontraproduktive praksiser», «utydelige rammer» og «nedjusterte krav», så snakker de ikke bare ned skoleeier. De snakker også ned arbeidet til sine egne kollegaer. Det fortjener disse kollegaene ikke.

Om karakterinflasjon i Innlandet

Anklagen om at fylkeskommunen presser fram høyere karakterer, må jeg avvise nok en gang – nå med tall. I forrige skoleår lå Innlandet under det nasjonale gjennomsnittet på standpunktkarakterer i seks av ti fellesfag på studieforberedende, deriblant i tunge fag som naturfag, samfunnskunnskap og alle tre vurderingsformer i norsk. I engelsk og matematikk 1P lå vi på landsgjennomsnittet, og kun i to fag marginalt over. Hvis et systematisk press fra skoleeier hadde ført til snillere karaktersetting, ville vi forventet det motsatte bildet. At Innlandet samtidig har høy gjennomføring, viser at elevene våre kvalifiserer seg gjennom reell læring og målrettet oppfølging – ikke gjennom senkede krav.

Om hva «tett på» faktisk betyr

Jeg står fast ved at vi som skoleeier skal være tett på skolene våre. Men «tett på» betyr ikke å diktere karaktersetting eller å presse fram bestemte resultater. Det betyr å ha en faglig samtale med skolene om pedagogisk praksis, om hva som virker, og om hvordan flere elever kan lykkes. Vi bruker forventningsindikatorer som justerer for elevenes forutsetninger, nettopp for å unngå at dialogen blir et ensidig resultatpress. Dette er forankret i anerkjent utdanningsforskning. En profesjonell skoleeierrolle handler om å skape et støttende system der høye forventninger og tillit til lærerprofesjonen går hånd i hånd.

Til slutt

At ungdom fullfører og består videregående opplæring er det aller viktigste vi kan bidra med for å forebygge utenforskap og gi unge mennesker reelle muligheter i livet. Det arbeidet skal vi som skoleeier fortsette å være tett på, og vi skal fortsette å støtte skolene våre i den krevende, men avgjørende jobben de gjør hver dag. Jeg vil takke alle ansatte ved våre videregående skoler for innsatsen, og takke Minerva for å løfte viktige skolepolitiske spørsmål.

Takk til deg som abonnerer og betaler for journalistikk! Du støtter en fri og uavhengig presse, en av byggesteinene i demokratiet.

Til deg som ikke er abonnent på Minerva: Du får gratis tilgang på denne teksten fordi andre abonnerer på Minerva, høyresidens dagsavis. Dersom du også vil bidra og liker det vi skriver, podkastene våre eller debattplattformen vi tilbyr, bli abonnent du også ved å trykke her (åpner ny fane).

Powered by Labrador CMS