En koran til besvær illustrerer en krise i kirken

I påsken var jeg på to fantastiske påskegudstjenester i Oslo domkirke. 

Det er en liberal menighet, Domkirken. Men gudstjenestene påskenatt og påskemorgen – sistnevnte med biskop Sunniva Gylver – ble feiret helt uten Palestina, pride eller politikk, for å foregripe noen vanlige ankepunkter fra kirkens kritikere. Påskedagspreken handlet om tro og tvil, men aller mest om håp, og om hvordan påskens håp kan bety noe for livene vi lever. Koret sang på latin, men det var menigheten som fikk utbasunere: «Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve. Se, i oppstandelsens lys skal vi dø».

Det var nesten så jeg begynte å tenke at jeg kunne skrive en positiv sak om kirken – for jeg er blant dem som flere ganger har kritisert biskopene for uklok politisering. Men akk, hvor lenge var Adam i paradis? Påskens kirkedebatt handlet ikke om oppstandelsen overhodet, men i stedet om koranen.