Støre burde også ringe Brussel

Ukraina kjemper for sin frihet og overlevelse som nasjon. Før vinteren kommer, fokuserer Russland krigføringen på missil- og droneangrep mot infrastruktur, strømnett og boligbygg. Motstandsvilje og forsvarsevne skal knuses. Det russiske fiendebildet, i ord og handlinger, strekker seg også utover Ukraina. 

Hybridkrigføringen i Europa har eskalert, men man tester dessuten NATOs artikkel 5 gjennom grensekrenkelser og angrep mot sivile fartøy i Svartehavet. Det er utprøvd russisk salamitaktikk.

Politiske løfter om økt støtte til Ukraina er nå, mer enn noen gang siden fullskala invasjonen, hjelp til selvhjelp. Sikkerheten i hele Europa påvirkes av hvordan krigen slutter. 

I Sverige er solidariteten med Ukraina sterk. I Norge er det også stor folkelig og politisk støtte. 

En ny Måndagsrörelse

Ved lunsjtid Mandag 28. februar 2022 ble Norrmalmstorg i sentrum av Stockholm fylt av mer enn 500 personer som kom for å protestere mot den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina som hadde startet 24. februar. Statsminister Ulf Kristersson var en av talerne.

Og slik har det fortsatt, og slik fortsetter det. Hver mandag klokken 12. 

Møtene holdes under ledelse av den gjenoppståtte Måndagsrörelsen (Mandagsbevegelsen). I 1990 og 1991 ble det holdt mandagsmøter på Norrmalmstorg til støtte for de baltiske statenes frigjøring fra Sovjetunionen. Målet var at møtene skulle holdes frem til Estland, Latvia og Litauens respektive uavhengighet var sikret. Det ble totalt 70 møter.

Nå handler kampen om Ukraina. Og «vi blir værende til de russiske troppene har forlatt Ukraina»!

Politikere taler, men det er også talere fra media, universiteter og organisasjoner i Sverige. Ambassadører og statsråder på besøk fra andre land er blant dem som kommer for å vise sin støtte. Blant de mange utenlandske stemmene fra talerstolen, er den daværende norske spesialrepresentanten for Ukraina, Christian Syse. 

Måndagsrörelsen finnes ikke bare i Stockholm, men over hele Sverige. For eksempel i Karlstad. Hver mandag samles folk ved monumentet for oppløsningen av den svensk-norske unionen på Stora torget. Monumentet viser en kvinne med et brukket gevær og bærer inskripsjonen «Fejd föder folkhat. Fred främjar folkförståelse».

En rekke organisasjoner og enkeltpersoner i sivilsamfunnet gir ulike former for bistand til Ukraina. Et eksempel er Blågula bilen, som har levert mer enn 1 500 lastebiler og 4x4-pickuper fylt med utstyr.

På Ukrainas nasjonaldag 24. august var Sergels Torg i Stockholm fylt med folk som ønsket å vise sin solidaritet. På liknende vis er det også stort engasjement i sivilsamfunnet i Norge. I Oslo ble dagen markert på Eidsvolls plass dagen før nasjonaldagen. Et annet eksempel er en liten, beundringsverdig gruppe som pleier å gå gjennom Oslo til den russiske ambassaden i Drammensveien, mens de roper slagord og spiller musikk. 

Fritt Ukraina – gjør en formidabel innsats for Ukrainas frihetskamp ved å spre informasjon, samle inn penger og levere kjøretøy og droner.

Både Sverige og Norge støtter Ukraina militært, humanitært og økonomisk. Men her slutter likheten.

Hvor stor er egentlig Norges økonomiske støtte?

Ifølge Kiel-instituttet utgjorde Norges allokerte støtte til Ukraina i perioden 24. februar 2022 – 31. august 2026 12 milliarder euro. Det tilsvarende beløpet for Sverige (inkludert litt over 3 milliarder euro via EU) utgjorde 15 milliarder euro. Dette ga Sverige 8. plass i den ukrainske bistandsligaen og Norge 12. plass.

Sett i forhold til BNP kan bildet virke annerledes: Sverige 2,7 % og Norge 2,8 %. Men på den andre siden er en annen virkelighet skjult.

Norge er en ufrivillig krigsprofitør. Det er umulig å vite nøyaktig hvor stor gevinsten fra de skyhøye energiprisene var, men den er anslått til 3 000 milliarder kroner i 2021–2025. Responsen fra regjeringen har vært å fornekte krigsgevinsten og avvise kritikken med at olje- og gassprisen går opp og ned. Norge har råd til å gjøre mer. Mye mer. 

Verdien av oljefondet utgjør nå litt over 22 000 milliarder kroner. I regjeringens foreslåtte budsjett for 2027 hentes 608,4 milliarder kroner, eller litt over én av fire kroner, fra oljefondet. Støtten til Ukraina videreføres med totalt 85 milliarder kroner i 2027.

Ideen om å endre handlingsregelen for å f.eks. opprette et eget fond for Ukraina, har ikke fått noen støtte. I realiteten ville imidlertid ikke regjeringen trengt å endre regelen, men bare praksisen med å ikke nå taket på 3 prosent av den reelle avkastningen. I budsjettet for 2027 nøyer de seg med å ta ut 2,7 prosent.

Sverige har ikke som i Norge en «handlingsregel» rettet mot å sikre at politikere ikke bruker oljekroner de har. Problemet var tidligere det motsatte; det vil si å finansiere statsbudsjettet med lån. På begynnelsen av 1990-tallet opplevde Sverige en krise knyttet til statsgjeld og budsjettunderskudd. Reaksjonen var «Aldri mer» og kom i form av et stramt kontrollert finanspolitisk rammeverk.

Som en reaksjon på alvoret i sikkerhetspolitikken ble det i mai 2024 og juni 2025 besluttet å gjøre unntak fra dette regelverket for støtte til Ukraina og oppbyggingen av forsvaret ved å tillate lån utenfor det ordinære budsjettet.

Norge kan spille en viktigere rolle

I EU er Sverige en hauk for sanksjoner og argumenterer for at frosne russiske finansielle eiendeler bør være tilgjengelige for å støtte Ukraina.

Ulf Kristersson var i motsetning til Mette Frederiksen bare kjølig kritisk i sin reaksjon på Støres og Stubbs telefondiplomati med Kreml. Han la vekt på EU og at veien til fred går gjennom styrke. Det gjenstår å se om samtalen med Putin fører fram eller ikke. Det er derimot ingen tvil om behovet for å styrke Ukraina.

Faktisk kan Norge spille en viktig rolle. 

EU diskuterer nå muligheten for å gi Ukraina et lån på 45 milliarder euro for å dekke landets finansieringsbehov i 2027. Situasjonen kompliseres både av statsfinansielle utfordringer i medlemsstatene og dragkampen om EUs neste langtidsbudsjett for 2028–2034. Da det anslåtte behovet er enda større – totalt rundt 70 milliarder euro – søker EU dessuten støtte utenfor medlemskretsen. 

Norge har de finansielle musklene som trengs for å bidra. Og det ville være bra for samholdet i Norden.