For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Europa må bli mer geopolitisk uavhengig
Norge har ressurser, kapital og teknologi som kan gi oss en større rolle i å styrke Europas geopolitiske handleevne.
Publisert
Lesetid: 4 min
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Høsten 2017 holdt den nyvalgte franske presidenten, Macron, en tale om Europas fremtid ved Sorbonne-universitetet.
Macron tegnet opp et fremtidsbilde med store utfordringer for vårt kontinent, knyttet til alt fra forsvar og sikkerhet, irregulær migrasjon og klimaendringer, til en digital revolusjon og regulering av en globalisert handelsøkonomi.
Den franske presidentens svar på hvordan Europa skulle håndtere disse utfordringene, handlet om at Europa måtte oppnå «strategisk autonomi» og «geopolitisk uavhengighet».
Macrons Sorbonne-tale ble – i likhet med Macrons uttalelse i 2019 om at NATO er i ferd med å bli «hjernedødt» – delvis latterliggjort og ikke tatt på alvor i store deler av Europa, som trodde det var utenkelig at de amerikanske sikkerhetsgarantiene og atomvåpenparaplyen over Europa ville bli svekket.
Men da Macron holdt en tilsvarende tale ved sikkerhetskonferansen i München tidligere i år, var mottakelsen helt annerledes. De fleste i Europa var nå enige i den franske presidentens situasjonsbeskrivelse og visjon.
Forskjellen mellom 2017 og 2026 handler først og fremst om fundamentale splittelser og konflikter mellom Europa og USA som har oppstått under Trumps andre presidentperiode.
Men selv om demokratene nå har vunnet flertall i begge Kongressens kamre og fra januar kan legge større begrensninger på Trumps agenda, har presidenten fremdeles betydelige fullmakter i utenrikspolitikken. Det er heller ikke gitt at en demokratisk president fra 2029 vil føre en utenrikspolitikk som leger alle sår i det transatlantiske forholdet.
Dessuten vil republikanerne vinne valg igjen. MAGAs utenrikspolitikk synes å ha fått fullt gjennomslag i partiet – uavhengig av om budbringeren heter Vance eller Rubio.
Grunnleggende sett kommer man heller ikke utenom at USA og Europa, til tross for felles sivilisatorisk opphav, ikke alltid vil ha de samme geopolitiske og geoøkonomiske interessene – for eksempel i spørsmål om Kina, Russland og Midtøsten.
Noen sporer den atlantiske splittelsen tilbake til Sovjetunionens sammenbrudd på 1990-tallet. Den kalde krigen fungerte som et lim som bandt USA og Vest-Europa sammen – til tross for ulike interesser på mange områder. Uten en felles «fiende» som fungerer som lim, vil splittelsen øke.
Med andre ord kan ikke Europa fortsette å være så avhengig av å importere sikkerhet fra USA uten å ha en plan B. I EU er det franske synet på Europa i ferd med å få mer og mer gjennomslag.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, bør vi støtte opp under den pågående prosessen i EU for å gjøre Europa mer geopolitisk uavhengig og mindre sårbart. Norge kan faktisk spille en sentral rolle i oppbyggingen av Europa som en geopolitisk aktør (igjen), særlig på fem viktige områder.
Energi: Som en av Europas viktigste energiprodusenter er Norge en stabil olje- og gassleverandør til kontinentet. Ukraina-krigen og Iran-krigen har vist Europas sårbarhet som et kontinent som er avhengig av eksterne energikilder. Norge må fortsette å være en stabil energileverandør til Europa i en fase der Europa vil gjøre seg mindre avhengig av importerte energikilder. Dette innebærer å motvirke det kommende produksjonsfallet på norsk sokkel og, om nødvendig, åpne opp for leting etter petroleumsforekomster i nye havområder, inkludert en mulig forlengelse av gassrørinfrastrukturen til Barentshavet.
Kapital: Norge er en av få europeiske stater med netto finansformue, blant annet gjennom Oljefondet. Ettersom kapitalen i Oljefondet – som forvaltes som et globalt indeksfond – er betalt for av europeiske energiforbrukere, fungerer Oljefondet som en mekanisme som flytter kapital fra Europa til USA. Norge bør vurdere om Oljefondet – som er og blir oppfattet å være et politisk verktøy – skal brukes mer strategisk, for eksempel gjennom å kanalisere mer av investeringskapitalen til Europa eller opprette nye statlige fond. Folketrygdfondet bør også få et bredere europeisk investeringsmandat.
Mineraler: Europa er et kontinent som er nettoimportør av mange råvarer i form av mineraler. Dette gjør europeisk industri svært sårbar for forstyrrelser i verdens råvaremarked, spesielt i en krise- og krigssituasjon. Norge har allerede store forekomster av en rekke råvaremineraler, og har trolig enda flere uoppdagede ressurser. Norge bør få opp tempoet i utvinningen av eksisterende ressurser og lete mer, inkludert på havbunnen på norsk sokkel.
Satellitter og rakettoppskyting: Krigen i Ukraina har vist hvor viktig satellitteknologi vil være for kommunikasjon og dataoverføring i en krise- eller krigssituasjon. Europa er et kontinent som i stor grad er avhengig av den amerikanske staten eller private amerikanske selskaper for både evnen til å skyte opp satellitter og selve teknologien. Med Andøya Spaceport kan Norge bidra til å styrke Europas selvstendige tilgang til verdensrommet. Herfra gjennomførte Isar Aerospace i september 2026 den første vellykkede oppskytingen til bane fra det geografiske Europa. Norge bør fortsette å bygge opp Andøya til Europas foretrukne «spaceport».
Forsvarsteknologi: Ukraina-krigen har igjen vist Europas avhengighet av amerikansk forsvarsteknologi og produksjonslinjer. Særlig gjelder dette avskjæringsmissiler for luftvern, men også masseproduksjon av ammunisjon til artilleri og andre våpensystemer. Kongsberg utvikler og produserer luftvernsystemet NASAMS, riktignok sammen med amerikanske Raytheon, mens Nammo er en viktig produsent av ammunisjon og rakettmotorer. Norge bør tilføre mer kapital til våre statlig eide forsvarsselskaper og opprette et statlig fond-i-fond-selskap som investerer i forsvarsteknologi og -industri i Norge og Europa.
Et mer geopolitisk selvstendig Europa krever at europeiske land tar større ansvar for egen sikkerhet og gjør seg mindre avhengige av globale aktører som ikke deler våre interesser eller verdier. Norge har ressurser, kapital, teknologi og en geografi som kan gjøre en forskjell.
Norge er en del av Europa, både geografisk, kulturelt og politisk, og bør derfor bruke våre fortrinn til å styrke den europeiske handleevnen i en tid med økt stormaktrivalisering og svekkelse av det internasjonale rettssystemet.
