Flyktningkonvensjonen: utdatert, men ikke irrelevant

Flyktningkonvensjonen er i hovedsak utdatert. Likevel understreker dens avgrensning hva som er fundamentale menneskerettigheter, og den skaper dessuten rom for politikk.

Publisert Sist oppdatert

Flyktningkonvensjonen er i hovedsak utdatert og ofte ikke særlig relevant for vår tids flyktningeutfordringer. Likevel, dens avgrensning understreker hva som er fundamentale menneskerettigheter, og den skaper dessuten rom for politikk.

Mange mener at Flyktningkonvensjonen av 1951 (heretter: «konvensjonen») burde endres og oppdateres. Sist ute var Carl I. Hagen, som i Aftenposten argumenterer for at den må reforhandles slik at den tilpasses dagens situasjon, «med nye transportmidler og med den digitale tid».

Dette er ikke så rart. Fordi konvensjonen er såpass gammeldags, som jeg viser under, har vi i dag et virvar av ulike og mer eller mindre velegnede politiske og juridiske begreper i flyktningedebatten.  Vi har «ikke-returnerbare» asylsøkere, spesielt «reelt ureturnerbare», men også «vanskelig returnerbare», og dessuten gir vi «opphold på humanitært grunnlag» til noen. Andre «tvangsreturnerer» vi, men vi tar da vitterlig også imot «FN-flyktninger» som flykter fra krig og konflikt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS