Det pågår en global konkurranse om kunnskap og innovasjon. Norge kan bli verdens beste hvis vi tør å dyrke egenartene i ulike typer institusjoner.
Greier vi å forestille oss universitetet om 50 år?
I løpet av de siste 50 år er antallet studenter i Norge mer enn tidoblet — fra omlag 20.000 i 1960 til godt over 200.000 studenter i dag. Antall institusjoner som tilbyr høyere akademisk utdanning er mangedoblet. I dag er det like mange ansatte i høyere utdanning som det var studenter for 50 år siden, altså 20.000.
Universiteter og høyskoler har på relativt kort tid gått fra å være eliteinstitusjoner for de få til å bli masseinstitusjoner for svært mange. Omtrent halve årskullet begynner nå å studere. Det er ikke lenger et privilegium å ta høyere utdanning. Den sterke veksten i antall studenter og den derav følgende alminneliggjøringen av institusjonene legger press på administrasjonen, men også på det faglige nivået, læringsmiljøet og, ikke minst, prestisjen.
Det har vært en utdanningsrevolusjon, og den er ikke over. Nesten 60 prosent av 15-åringene i OECD-området regner med å studere ved et universitet i fremtiden. Samtidig strømmer mange utradisjonelle studenter til universiteter og høyskoler. Noen kommer for første gang når de er godt voksne. Ved Høgskolen i Finnmark er gjennomsnittsstudenten en alenemor på 32 år. Andre vender tilbake en eller flere ganger i løpet av sitt yrkesaktive liv for å ta etter- eller videreutdanning eller for å ta en helt ny utdanning. Atter andre kommer som pensjonister, som ledd i en livslang dannelsesreise og som et synlig bevis på at de som i dag blir pensjonister, ofte har mange og meget aktive år igjen.
Det har vært en utdanningsrevolusjon, og den er ikke over.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
