KOMMENTAR
KrFs Pride-vedtak er galt, men ikke så ille som kritikerne skal ha det til
Vær gjerne skuffet, sint eller frustrert over KrFs vedtak, men ikke fortvil. Dette er ikke et bevis på at samfunnet renner over av hat, eller at ting går i helt feil retning.
Et like sikkert vårtegn som at pollenallergien kicker inn, at skolekorpsene begynner å øve i gaten og at jeg hører dundringen fra russebussene om natten, er at den offentlige debatten om Pride og flagg settes i gang. I år tjuvstartet vi riktignok litt, etter at KrFs ungdomsparti i forkant av forrige ukes landsmøte foreslo forbud mot regnbueflagg på skoler.
Frontene var steile allerede før KrF-representantene møttes i Bergen, men etter at partiet gikk inn for forbud – for selvsagt gjorde de det – virker det nesten som om hele homokampens skjebne hviler på hva et parti som kjemper mot sperregrensen, mener om hvorvidt et fargerikt flagg kan vaie i vinden i norske skolegårder.
Misforstå meg rett. Jeg er grunnleggende uenig med KrF på dette punktet – regnbueflagget bør få vaie fra norske offentlige flaggstenger. I fjor tok jeg og Nils August Andresen til orde for at Pride burde bli offisiell flaggdag, til mildt sagt lunken politisk respons – vi var nok enten for radikale eller reaksjonære, avhengig av hvem man spør. Jeg har også forståelse for at mange kan oppleve vedtaket som sårende, selv om min personlige reaksjon er en annen.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
