Hvis elevene skal klare å nå de høye målene vi har i
norsk på VG3, må vi jobber med systematisk med progresjon fra trinn til trinn, sier lektor Klara Furuberg.
Foto: Sanna Sarromaa
– Nesten 1 av 3 norske ungdommer er funksjonelle analfabeter
Pedagogiske forskningsmiljøer har levert elendig håndverk, sier lektor Klara Furuberg som er positiv til de nye innholdslistene. Lærer og gruppeleder Mats Ulset Ramo (H) og lektor Ola Buxrud er heller ikke helt avvisende.
Forrige uke la regjeringen frem et utkast til innholdslister i musikk, samfunnsfag og norsk i grunnskolen. Arbeiderparti-regjeringen vil at elever over hele landet i større grad skal få felles referanser, og lære mer om historie og kulturarv i Norge.
Ikke alle har vært like glade for de nye listene. Simen Velle (Frp) mente i Dagsnytt18 at listene er både unødvendig detaljregulering og sløsing med skattepenger. Lærere klarer selv å velge ut innhold fra norsk kultur til bruk i undervisningen, mente han. Velle reagerte også på at tekstene og musikken som er valgt ut, ikke skiller mellom sentrale, historiske verk og moderne populærkultur.
Heller ikke ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen, har applaudert listene. Han lurer på om det er en slik skole kunnskapsministeren vil ha i sin nylige kommentar. «For å sette det bare litt på spissen handler det i stor grad om at majoritetsbefolkningen har utbyttet urfolk, minoriteter, kvinner, kolonier, slaver og naturen.»
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
