Rosengård og nasjonalstaten

Det er mulig å leve et i alle vesentlige henseende arabisk hverdagsliv i Malmö, med alt det innebærer av å snakke arabisk, plassere sine barn i skoler med andre arabiske barn, og omgås med andre arabere. Slike etniske parallellsamfunn utfordrer de nordiske nasjonalstatenes suverenitet.

Bydelen Rosengård i Malmö har stadig vært i nyhetene de siste månedene. Branner i søppelrom, og steinkasting mot brannmenn og politi har blitt rapportert i flere europeiske medier. Den mest utsatte delen, Herrgården, som i stor grad eies av det norske finanskonsernet Acta, har tiltrukket seg islamister og venstreaktivister som protesterte voldsomt mot stengningen av et islamsk ungdomslokale og en moské. Herrgården var også i fokus i rapporten Hot mot demokrati och värdegrun - en tilstandsrapport fra Malmö av Josefin dos Santos og Magnus Ranstorp. Forfatterne hevdet blant annet "ultraradikale" menn i området fungerer som "meningspoliti" og tvinger andre muslimer til å etterleve normene i sharia, den islamske lovgivningen. Hendelsene fikk det norske partiet Fremskrittspartiet til å bruke Malmö og Rosengård som et skremselsbilde på hva en ukontrollert og stor innvandring kan innebære.

Politisk symbol Det er ikke første gang Rosengård er i offentlighetens søkelys. I Sverige har bydelen blitt brukt som et politisk symbol på det moderne samfunns skyggesider siden det ble bygget som en del av det såkalte millionprogrammet på 1960- og 70-tallet. Den tidens venstreside så på Rosengård som en del av den såkalte "utsugingen" av arbeiderklassen; en umennesklig forvaringsplass for arbeidsfolk. Med tiden har den ideologiske innrammingen av debatten blitt forandret. Siden 1990-tallet er Rosengård, og andre urbane områder av samme type, blitt eksempler på de negative sidene av det multikulturelle samfunnet som den europeiske venstresiden i flere tiår har arbeidet for å få etablert. I dag er Rosengård eksemplet fremfor noe annet på etnisk segregering og såkalt "utenforskap".