Milliardavtalen om «Achilles Shield» styrker den gresk-israelske sikkerhetsaksen, og gir rivaliseringen med Ankara en ny front på NATOs sørøstlige flanke.
Hellas og Israel har inngått avtalen om «Achilles Shield», et flerlags luftvern verdt om lag 3 milliarder euro. Avtalen omfatter blant annet David’s Sling, SPYDER og Barak MX, radarer og et nasjonalt kommando- og kontrollsystem. Den ble undertegnet i Tel Aviv mandag og beskrives av israelske myndigheter som den største israelske forsvarseksporten noensinne.
Som Minerva tidligere har omtalt, har rivaliseringen mellom Israel og Tyrkia «stor betydning for maktbalansen på NATOs sørøstlige flanke». Da Israel i august angrep Abu Duhur-flybasen i Syria, sa israelske myndigheter at hensikten var å hindre en tyrkisk militær utplassering. Tyrkia avviste begrunnelsen.
Signeringen fant sted i en uke preget av skarp tilspissing i Egeerhavet. 28. august krenket en tyrkisk militær drone gresk luftrom i nordøst-Egeerhavet, og to greske F-16-jagerfly ble sendt opp for å identifisere og avskjære den.
Det som gjør hendelsen spesielt alvorlig, er at dronen beveget seg over havområdet mellom Samothrace og Lemnos og nærmet seg avgangsruten til Alexandroupolis’ lufthavn i det øyeblikket et Aegean Airlines-passasjerfly sto klar til avgang. Greske luftfartsmyndigheter og forsvaret koordinerte slik at dronen ble drevet bort uten at passasjerflyet ble satt i fare, men flyet ble likevel bedt om å benytte en annen rute og holde lav høyde til området var fritt.
Dronetransgresjonen er del av et bredere mønster. 18. august registrerte Hellas totalt 25 luftromskrenkelser på én enkelt dag, hvorav åtte ble begått av tyrkiske F-16-jagerfly og 17 av droner. Under én av disse avskjæringene gjennomførte greske og tyrkiske jagerfly det gresk presse beskriver som en simulert luftkamp over Egeerhavet.
Parallelt med luftkrenkelsene dukket det samme uke opp materiale i tyrkisk informasjonsrom som greske medier reagerte på med uro. Gresk nyhetsside Pronews rapporterte 28. august at tyrkiske OSINT-grupper hadde publisert en video på seks minutter med satellittbilder og koordinater til det de hevder er dusinvis av greske våpen- og ammunisjonslagre — fra Evros og Makedonia til øyene Samos, Rhodos, Kreta, Lesvos og Lemnos.
Det er ikke uavhengig bekreftet at materialet er offisielt publisert av tyrkisk forsvarsdepartement, tyrkiske væpnede styrker eller andre statlige organer. Det er mer presist å beskrive det som at materialet har sirkulert i tyrkisk informasjonsrom, der forfatterne av publiseringen selv oppgir koordinater og diskuterer mulige ødeleggelsesmidler.
Avtalen skal gi Hellas sitt første integrerte og flerlags luftvernsystem. Rafael Advanced Defense Systems skal levere David’s Sling, utviklet for å stanse tunge raketter og ballistiske missiler, og mobile SPYDER-systemer mot droner og andre lufttrusler. Israel Aerospace Industries skal levere Barak MX, et system for forsvar mot fly og missiler.
Avtalen omfatter dessuten et nasjonalt kommando- og kontrollsenter for å samordne systemene og håndtere avfyringer, med kunstig intelligens som en del av kapasiteten. Ifølge Jerusalem Post kan SPYDER-batterier bli plassert på greske øyer, men den konkrete utplasseringen er ikke offentlig bekreftet av Athen. Om lag 700 millioner euro av avtaleverdien ventes å gå til greske selskaper som underleverandører for Rafael og IAI.
Greske myndigheter har de siste ukene trappet opp retorikken mot Ankara. Gresk utenriksminister Giorgos Gerapetritis gikk 24. august ut og sa at Athen ikke vil akseptere en gjentakelse av Imia-krisen fra 1996, da de to landene mobiliserte styrker over noen greske holmer helt øst i Egeerhavet. Athen har dessuten besluttet å forlenge utplasseringen av fire F-16-jagerfly og fregatten Nikiforos Fokas på Kypros «inntil videre», som en direkte respons på eskalerende spenninger i regionen.
Fra tyrkisk hold har forsvarsminister Yaşar Güler sagt at Ankara følger «alle aktiviteter fra Hellas som bryter Tyrkias rettigheter og interesser og er i strid med folkeretten», uten å oppgi konkrete mottiltak. Güler tok uttrykkelig opp det militær-industrielle samarbeidet mellom Hellas og Israel og sa at Ankara opererer i et «multipolart sikkerhetsmiljø» med voksende regional og global usikkerhet.
Den tyrkiske avisen Daily Sabah omtalte den gresk-israelske signeringsseremonien som et trekk «som trolig vil provosere Ankara». Det er likevel viktig å skille mellom tyrkiske protester og konkrete nye mottiltak: To Vima vurderte Gülers uttalelser som en videreføring av Ankaras tidligere innvendinger, snarere enn en kunngjøring av nye tyrkiske militære tiltak.
«Achilles Shield» er mer enn en teknisk modernisering av gresk luftvern. Avtalen gir den gresk-israelske sikkerhetsaksen en varighet som følger av systemintegrasjon, industrielt samarbeid, opplæring, vedlikehold og felles kommando- og kontrollstrukturer.
Hellas var allerede en betydelig kunde av israelsk forsvarsindustri, med kjøp av blant annet Spike-missiler, SPICE-styrte bomber, Rampage-missiler og Heron 2-droner. Den nye avtalen løfter imidlertid samarbeidet fra enkeltanskaffelser til integrert nasjonal luftforsvarskapasitet.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
