KOMMENTAR
Den britiske youtuberen Alex O’Connor eksemplifiserer en endring i diskurs. Flere unge er interesserte i en dialog som går utover den rent ateistiske verdensanskuelsen.
Mennesker har lenge forklart virkeligheten ut ifra teologiske og metafysiske ideer. Filosofer stilte spørsmål om virkeligheten har en essens, om universet har en moralsk orden, og om denne verdenen er en refleksjon av en perfekt virkelighet. Og Gud ble sett på som en helt nødvendig del av forklaringen bak universet og vår egen eksistens.
Den naturalistiske verdensanskuelsen står gjerne i kontrast til slike ideer.
In a universe of electrons and selfish genes, blind physical forces and genetic replication, some people are going to get hurt, other people are going to get lucky, and you won't find any rhyme or reason in it, nor any justice. The universe that we observe has precisely the properties we should expect if there is, at bottom, no design, no purpose, no evil, no good, nothing but pitiless indifference.
– Richard Dawkins, River Out of Eden, A Darwinian View of Life
Richard Dawkins’ sitat er en skarp beskrivelse av en naturalistisk verdensanskuelse, der virkeligheten forstås som bestående av materie, styrt av naturlige krefter og opplevd av evolusjonære vesener. Det er et synspunkt som først og fremst forholder seg til et vitenskapelig bilde av virkeligheten.
I lys av dette kan en spørre om teologiske og metafysiske ideer er aktuelle for vår tid eller om de hører hjemme i fortiden. Dette spørsmålet var et av de sentrale temaene i debatter mellom nyateistene og kristne.
«The new atheist movement», eller nyateismen på norsk, er den ateistiske bevegelsen som vokste frem tidlig på 2000-tallet. Bevegelsen bestod blant annet av Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Daniel Dennett og Sam Harris. De var fremtredende kritikere av religion, og flere av dem er det fremdeles. De har hatt stor innflytelse på samfunnsdebatten de siste 20 årene.
Ifølge nyateistene er vitenskapen den fremste kilden til kunnskap om verden. Vi har den vitenskapelige metoden og et vitenskapelig fellesskap som opererer ut ifra strenge standarder og metoder. Vi kommer frem til vitenskapelig kunnskap som muliggjør at mennesker kan dra til månen, kurere sykdom og produsere nok mat til å brødfø hele verdens befolkning. Og evolusjonsteorien kan forklare hvorfor mennesker er som de er.
Av god grunn fremhever de vitenskapen. Men det kommer også frem en idé om at vitenskapen kan, i teorien, besvare alle spørsmål, samt at teologiske og metafysiske spørsmål kan reduseres til vitenskapelige spørsmål. Eksempelvis er moral ikke et metafysisk konsept, men et evolusjonært og kulturelt fenomen. Likeledes kan religion forklares psykologisk, der religion er utviklet av mennesker for å forklare fenomener i verden som man manglet det vitenskapelige språket til å forklare.
Det var en slik vitenskapelig ramme som preget mye av nyateistenes argumentasjon. Religion stod i direkte kontrast med dette ståstedet, fordi det overnaturlige ikke kan forenes med vitenskapelig empiri. Det de gjerne overså var de dypere filosofiske implikasjonene av egne påstander, noe som ble poengtert av deres kristne motstandere, og som i dag preger mye mer av debatten.
En økende interesse for spørsmål av religiøs og metafysisk betydning i tillegg til det vitenskapelige kan observeres på YouTube, hvor slike diskusjoner blomstrer. Den britiske youtuberen Alex O’Connor er blant dem som har bygget stor popularitet på internett gjennom å diskutere spørsmål som nyateistene neglisjerte.
Alex O’Connor begynte som ung tenåring å lage videoer på YouTube. Han var inspirert av nyateistene, og i deres ånd lagde han videoer der han poengterte irrasjonelle synspunkter som holdes av religiøse figurer og han uttrykte ateistiske perspektiver på filosofiske temaer.
O’Connor fortsatte å lage YouTube-videoer gjennom sin skole- og universitetskarriere. Han studerte filosofi og teologi ved universitetet i Oxford, og valgte teologi nettopp fordi han ønsket å forstå det religiøse perspektivet bedre. For å bli en effektiv kritiker av kristendommen, trengte han å forstå kristendommen på dens egne premisser.
Mens nyateistene vurderte religion ut ifra deres egne forventninger og premisser, kan O’Connor tre inn i det kristne perspektivet og vurdere kristendommen med utgangspunkt i dens egne premisser. Dette har betydd at O’Connor kan debattere og samtale med en rekke figurer på tvers av det religiøse og ikke-religiøse landskapet. Han er en effektiv kritiker av kristendommen, men også en effektiv forsvarer.
O’Connor har hatt en rekke samtaler med Richard Dawkins. I en samtale, som nå har over to millioner visninger på YouTube, presenterer O’Connor Alvin Plantingas evolusjonære argument mot naturalisme. Det er et abstrakt argument som peker på begrensinger ved vitenskapens forklaringsomfang. Argumentet kan oppsummeres slik:
Som naturalist tror man at kognitive kapasiteter er utviklet gjennom milliarder av år med evolusjon. Naturlig seleksjon innebærer at adapsjoner som sørger for overlevelse nedarves. Det betyr at våre kognitive kapasiteter, inkludert menneskelig rasjonalitet, er utviklet for overlevelse. Rasjonalitet har dermed ikke som formål å komme frem til sannhet, i en objektiv og abstrakt betydning, men å sørge for overlevelse.
Vi antar selv at vi kan komme frem til sannheten gjennom observasjon og fornuft. Men hvis hjernene våre er konstruert slik at de egentlig bare sørger for overlevelse, finnes det ingen måte å skille en sann påstand fra en påstand som fremmer overlevelse. En kan finne påstander som sørger for overlevelse, men som er usanne.
Det oppstår en motsetning her. Naturalisten antar at selve påstanden om evolusjon er sann. Men selve teorien om evolusjon sier at fornuften vår er konstruert på en måte som er adaptiv med tanke på overlevelse. Dette betyr at evolusjonsteorien i seg selv kan være en idé som simpelthen hjelper oss å overleve.
Da Dawkins svarer, ser han ikke ut til å forstå problemstillingen eller å mene at den har noen signifikans.
Han begynner med å svare at «Hvis noen dyr, spesielt mennesker, gikk gjennom livet og trodde at 2+2 ikke var lik 4, ville vi ikke overlevd. Hvis du baserer livet ditt på rasjonalitet, hvis du baserer livet ditt på bevis, er det mer sannsynlig at du overlever enn om du baserer livet ditt på tull.»
Dette svarer imidlertid ikke helt på spørsmålet, så O’Connor stiller spørsmålet på nytt og de går noen runder frem og tilbake. O’Connor spør blant annet: «Hvordan vet du at 2+2=4 i det abstrakte matematiske riket bare er sant, i stedet for at det å oppføre seg som om 2+2=4 hjelper oss å komme til månen?». Dawkins avslutter med å si at han ikke ser problemet med det.
En kan avvise at Plantingas argument faktisk er et problem. En kan mene at det er uvesentlig om en påstand er sann i en abstrakt og objektiv forstand, og at det som betyr noe er om ideen hjelper oss å oppnå våre formål, som i bunn og grunn handler om overlevelse. Men det er få vitenskapsmenn som vil mene dette, ettersom vitenskap er predikert på ideen om å finne sannheten.
Imidlertid trer aldri Dawkins helt inn i problemstillingen. Det som kommer frem er at Dawkins, til tross for å være en av de fremste kritikerne av religion, ikke har vurdert filosofiske spørsmål tilknyttet religion og vitenskap utover sitt eget ståsted som evolusjonærbiolog og ateist.
I en nylig podkast diskuterer O’Connor og den kristne matematikeren John Lennox hva vitenskapen kan fortelle oss og dens begrensinger. Flere poeng løftes i denne sammenhengen. Jeg vil trekke frem ett av dem som henger sammen med Plantingas argument. Det handler om hva vitenskapsmenn må anta for å bedrive vitenskap. Plantinga poengterte at naturalisten antar at evolusjon er sant. Likeledes sier Lennox at vitenskapsmenn må anta at mennesket har tilgang til en riktig og sann forståelse av verden.
Lennox siterer et kjent utsagn av Albert Einstein i denne sammenheng: «I cannot conceive of a genuine scientist without that profound faith.» Han forklarer videre: «Han mente at enhver vitenskapsmann må tro at vitenskap kan utføres. Sagt på en annen måte, enhver vitenskapsmann må tro at universet er rasjonelt forståelig.»
Hvis virkeligheten er konstruert av mennesker, vil ikke vitenskapen lede til et riktig og sant resultat, men heller et menneskelig konstruert resultat. Men det er ikke dette vitenskapsmenn går ut ifra. De er drevet av å finne sannheten, ikke hva menneskehjernen konstruerer for å sikre overlevelse.
Det er tilfelle at mange akademikere avviser objektiv sannhet. Likevel er det sannhet som underbygger vitenskapen, spesielt i naturfagene og matematikk.
Begge disse samtalene belyser spørsmål som ikke kan besvares fra et rent vitenskapelig og ateistisk ståsted. Dette er et eksempel på de dypere filosofiske implikasjonene av et rent ateistisk ståsted, implikasjoner som mange av nyateistene neglisjerte, men som nå diskuteres av agnostiske youtubere som O’Connor.
O’Connors evne til å vurdere tankesett fra dets egne premisser fører til fruktbare og substansielle diskusjoner. Det gjør slik at O’Connor kan gå dypere inn i materien enn det nyateistene gjorde, noe som også fører til mer substansielle kritikker til både kristne og ateister.
Det er kanskje ikke tilfeldig at O’Connors popularitet på YouTube har vokst samtidig som flere unge viser en økende interesse for ideer som går utover det rent ateistiske. Dette har vi eksempelvis sett med den økende interessen for spørsmål om mening og at flere unge søker til kirken.
I Norge er det eksempelvis et økende antall unge som søker seg til den katolske kirken. Den katolske kirken baserer seg på en lang kirketradisjon, og behandler eldgamle spørsmål med samme legitimitet som disse spørsmålene alltid har hatt i kirken. I tillegg er det mange elementer i den katolske kirken som er uvanlige fra et moderne ståsted, som helgener, røkelse, latinske messer, skriftemål, og så videre. I kirken kommer folk i møte med ideer som er fraværende i resten av kulturen.
O’Connors tilnærming til eget prosjekt har endret seg gjennom årene. Han har gått fra å være en selvsikker ateist til å bli en agnostiker som ser på spørsmål i en større sammenheng. Hans prosjekt handler ikke om å påvirke samfunnet i én bestemt retning, men å formidle og utforske ideer samtidig som han utvikler sine egne tanker om ting.
Fortsatt er O’Connor en sterk kritiker av religion, men han utforsker også spørsmål som har vært lite omtalt i populære kanaler. Han viser til en kulturell endring der folk er mer interesserte og åpne for ideer som går utover det rent materialistiske og ateistiske.
O’Connor er et eksempel på en debattant og formidler som eksemplifiserer den sokratiske innsikten: «Alt jeg vet er at jeg intet vet».
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
