Norsk Folkehjelp har sagt nei til rundt 400 millioner kroner årlig i amerikanske midler til minerydding, fordi organisasjonen mener nye amerikanske bistandsvilkår ville gitt USA innflytelse over hele virksomheten, også den delen som er finansiert av Norge og andre givere. Ifølge Norsk Folkehjelps egen vurdering kan bortfallet ramme rundt 1 700 stillinger og få dramatiske konsekvenser for mineryddingen.
Men generalsekretær Raymond Johansen konkretiserer ikke hvilke programmer som måtte ha blitt lagt ned, eller hvordan organisasjonen har vurdert den humanitære kostnaden av å miste rundt 400 millioner kroner i året til minerydding.
Avgjørelsen er begrunnet med at de amerikanske vilkårene, ifølge Norsk Folkehjelp, ikke bare avgrenser bruken av amerikanske penger, men gjelder organisasjonens samlede virksomhet.
Likestilling mot minerydding
Minerva ba Raymond Johansen opplyse om Norsk Folkehjelp har beregnet hvor mange flere som kan bli drept eller lemlestet dersom mineryddingen reduseres som følge av at organisasjonen sier nei til amerikansk støtte.
Annonse
– Dere sier selv at dette amerikanskfinansierte mineryddingsarbeidet har reddet tusenvis av liv, og at bortfallet av pengene vil få dramatiske konsekvenser for sivile som lever blant miner og udetonerte eksplosiver. Har dere beregnet hvor mange flere som kan bli drept eller lemlestet som følge av at Norsk Folkehjelp sier nei til rundt 400 millioner kroner i året?
Johansen svarer ikke på om Norsk Folkehjelp har gjort en slik beregning. Han avviser at beslutningen bør forstås som en avveining mellom minerydding og likestillingsarbeid.
– Dette har ikke vært en avveining mellom minerydding og likestilling. Det dette handler om er at USAs utenriksdepartement forsøker å bestemme hvem Norsk Folkehjelp skal være og hva vi skal jobbe med. Mot 400 millioner i støtte krever de å legge føringene for alle våre aktiviteter, også de som finansieres av andre donorer, for eksempel av norske myndigheter. Det er helt uakseptabelt.
Minerva ba også Norsk Folkehjelp navngi konkrete programmer, land og aktiviteter som måtte ha vært avsluttet dersom organisasjonen aksepterte de amerikanske vilkårene. Spørsmålet gjaldt blant annet om Norsk Folkehjelp utfører eller finansierer aborter, gir aborthenvisninger, arbeider politisk for mer liberale abortlover eller driver programmer om kjønnsidentitet.
– Kan du nevne helt konkrete aktiviteter Norsk Folkehjelp faktisk driver med i dag som dere måtte ha avsluttet dersom dere godtok USAs vilkår – land, program og aktivitet?
Johansen oppgir ikke land, partner, program eller hvilken konkret amerikansk bestemmelse som ville rammet en bestemt aktivitet. Han viser i stedet til bredden i Norsk Folkehjelps arbeid i Norge og internasjonalt.
– Det er snakk om svært mye arbeid, både i Norge og internasjonalt, som har vært en del av Norsk Folkehjelps virksomhet siden starten i 1939. I Norge driver våre lokallag blant annet integreringsarbeid for innvandrerkvinner, språkkafeer og antirasistisk arbeid, i tillegg til at vi jobber aktivt for et diskrimineringsfritt arbeidsmiljø internt.
Han viser til at Norsk Folkehjelp internasjonalt samarbeider med rundt 250 lokale partnere, og at mye av denne aktiviteten handler om kvinners rettigheter og likestilling:
– I det sørlige Afrika jobber vi blant annet med kvinners rett til land og eiendom på lik linje med menn. I flere land i Afrika støtter vi kvinneorganisasjoner som arbeider for kvinners deltakelse i beslutningsprosesser, inkludert i fredsforhandlinger. Dette er arbeid som ikke er finansiert av USA, men som likevel ville blitt rammet av de amerikanske kravene, fordi kravene gjaldt hele vår virksomhet, ikke bare de programmene som mottar amerikansk støtte.
Skillet mot norske krav
Ikke åpenbart at Norsk Folkehjelps linje er formålstjenlig, mener Minervas Nils August Andresen .Foto: Alexander Z. Ibsen
Norsk Folkehjelp har tidligere argumentert med at organisasjonen ikke kan akseptere amerikanske krav som påvirker aktivitet finansiert av andre givere. Minerva spurte derfor om organisasjonen også mener at norske myndigheters tverrgående krav om menneskerettigheter, likestilling, klima, miljø og antikorrupsjon er prinsipielt problematiske.
– Mener Norsk Folkehjelp at også dette prinsipielt er problematisk – altså at givere bruker bistand til å påvirke mottakernes virksomhet i tråd med egne politiske verdier?
Johansen avviser ikke giverkrav i seg selv, men mener at de amerikanske betingelsene går lenger enn det som er legitimt:
– Det er ikke problematisk i seg selv at givere stiller krav for midlene de deler ut. Det amerikanske utenriksdepartementet har i en årrekke stilt tverrgående krav på linje med de norske, men har nå snudd helt om og forbyr oss å gjøre det de før påla oss.
Derfor er kravene uakseptable, sier han:
– Norsk Folkehjelp kan ikke akseptere kravene de nå stiller fordi de går på tvers av våre grunnleggende verdier og prinsipper og gjelder for all vår aktivitet, også den som finansieres av andre.
På spørsmål om hvilket prinsipp organisasjonen konkret forsvarer, svarer Johansen at det ikke handler om å velge likestillingsarbeid fremfor minerydding:
– Det prinsippet vi forsvarer er at ingen skal kunne diktere vårt verdigrunnlag, eller sette voldtatte kvinner opp mot ofre for miner og eksplosiver. Vi fortsetter gjerne samarbeidet med våre amerikanske samarbeidspartnere, men vi kan ikke akseptere at de skal diktere alt vi skal gjøre.
I en sak i Panorama Nyheter kritiserte Minerva-redaktør Nils August Andresen Norsk Folkehjelps linje. Andresen mener det ikke er tilstrekkelig å vise til at kravene kolliderer med «norske verdier», uten å forklare hvilke programmer som berøres og om konsekvensene kunne vært begrenset på andre måter. «Jeg synes de har fått altfor mye jubel for denne beslutningen», sa Andresen til Panorama Nyheter.
Til Minerva gjentar han at han fortsatt mener det hadde vært viktig å få belyst hvilke deler av Norsk Folkehjelps humanitære arbeider som nå ikke vil bli gjennomført, og hva konsekvensene vil være. Samtidig etterlyser han flere svar fra Johansen:
– Norsk Folkehjelp sier amerikanske krav ville ramme integreringsarbeid for innvandrerkvinner, språkkafeer og antirasistisk arbeid i Norge, og arbeid for kvinners rettigheter i utlandet. Men jeg savner konkretisering, for det er ikke slik at de amerikanske kravene i utgangspunktet er uforenlige med alt dette. Når organisasjonen sier at det bare var mulig å finne en løsning hvis de radikalt endret sine «grunnverdier, prinsipper og aktiviteter», spiller det faktisk en rolle om det er prinsipper eller aktiviteter som må endres, og akkurat hvilke aktiviteter det er.
Andresen reagerer også på et krav Johansen har stilt til norske myndigheter om at Norge ikke skal gi penger til organisasjoner som aksepterer de amerikanske kravene. «Det er en form for kulturkrig», sier han til Panorama.
– Hvis USA kan stille krav, hvorfor kan ikke Norge stille krav?
– Det kan Norge selvsagt gjøre, men utgangspunktet her, trodde jeg, var at vi også var enige om at det er uklokt å stille en rekke krav til bistandsorganisasjoner utover det som angår prosjektet man støtter. Der er jeg jo enig med Johansen: USA stiller bistandsaktører i et håpløst dilemma. Men hvorfor vil Johansen stille norske aktører som ikke rammes av de amerikanske kravene, eller – for det kunne jo tenkes – til og med har et annet syn på noen av spørsmålene enn Johansen, i et enda verre dilemma?
Andresen mener en slik norsk regel bare ville skape ytterligere problemer:
– Norge har absolutt ingen interesse av å gjøre verdikamp til en viktigere del av bistandsfinansieringen. Det er langt fra sikkert at liberale europeere vil ha samme definisjonsmakt over pengestrømmer de neste tredve årene som de siste tredve.
Han tror mange av disse dilemmaene trolig være med oss i mange år fremover.
– Norsk Folkehjelp høster jubel for sin såkalt prinsipielle linje nå, men det er ikke åpenbart for meg at denne linjen vil være formålstjenlig over tid. Det kommer an på hvordan verden utvikler seg, avslutter Andresen.