Antibiotika i globaliseringens tid

Det er både rom og behov for sterkt norsk lederskap i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens.

Magnus Løvold
Magnus Løvold
Publisert Sist oppdatert

I dag samler statsledere seg fra alle verdenshjørner i FNs hovedkvarter i New York for å delta på det første internasjonale toppmøtet om antibiotikaresistens. Norge deltar på høyeste nivå, med statsminister Erna Solberg i spissen.

I bakgrunnen lusket dystre framskrivninger om at ti millioner mennesker vil miste livet hvert år i 2050 som en følge av bakterier som har blitt motstandsdyktige mot antibiotika. Norges delegasjon i FN vil utvilsomt ha rapporter om smitteutbrudd av den multiresistente MRSA-bakterien på Universitetssykehuset Nord-Norge ferskt i minne. Hvor mange vil bli smittet neste gang? Og hvor mange vil bli alvorlig syke?

Møtet i New York vil trolig lykkes med å øke oppmerksomheten om antibiotikaresistens som et globalt helseproblem. Møtet vil også bidra til å bygge felles forståelse blant verdens land om at resistente bakterier ikke respekterer landegrenser, og det derfor er behov for en internasjonal respons. Denne erkjennelsen er et viktig utgangspunkt. Men for å løse dette stadig mer presserende helseproblemet vil ikke oppmerksomhet og forståelse være nok. Da trenger man også politisk lederskap, diplomatisk kompetanse og en god plan.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

nyheter fn resistens antibiotika helsepolitikk

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS