Tonje Brenna vil nok være Elevorganisasjonens og AUFs statsråd, men hva med lærerne?

Hva er det første du assosierer med ordet skole? For meg gir ordet noen av de beste minnene fra oppveksten. Jeg elsket skolen, jeg gledet meg alltid til nye klassetrinn og skoleslag, og jeg stortrivdes i det sosiale fellesskapet med medelever og lærere.

Når mitt gamle gymnas dukker opp i sosiale eller andre medier, blir jeg varm i hjerteroten. I hodet er jeg brått 17 år igjen og tilbake i skolens aula, med kortreiste loff-kalorier fra kantinemannen. I hodet ligger norsklæreren fremdeles vannrett (!) på kateteret mens han gapskratter og forteller om hovedfagsarbeid med stedsnavn på Moster, eller formidler Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem, ispedd allmenndannelse om distriktspolitikk, politisk radikalisme og norsk 70-tall. Eller kanskje ser jeg for meg en like lang og hengslete matematikklærer, denne gangen oppreist, som forklarer integralregning og slår begeistret ut mer armene.

Munterhet, dannelse, enkel og uforstyrret fagformidling mellom generasjonene – ikke et hjelpemiddel, ikke en pedagogisk teori, ikke et kompliserende kvasi-akademisk begrep i mils omkrets. Det er så flott!