«Vær beredt» kunne vært mottoet for hele Arendalsuka 2026. Halvparten av alle arrangementene mener de har noe med sikkerhet å gjøre.
Når det neste uke igjen inviteres til «demokratiets dansegulv» i Arendal hekter nesten halvparten av arrangementene seg på temaet trygghet og beredskap.
Uansett om man kommer for å diskutere forsvarspolitikk eller noe helt annet – som kulturvern, korsang eller speiderarbeid – så får man i nesten halvparten av tilfellene kunnskap og debatt servert til samme rytme: beredskap.
Gjennomgangen viser at 412 av 2241 arrangementer (18,4 prosent) er offisielt kategorisert av arrangøren selv under fagfeltet «Sikkerhet og beredskap». Det gjør beredskap til den tredje største kategorien i hele programmet, bare forbigått av «Næring og økonomi» og «Helse og velferd», og klart større enn både «Klima, natur og miljø» og «Kultur og frivillighet».
Med det utvidede ordsøket stiger tallet til 951 arrangementer, eller 42,4 prosent av programmet – et tall som bør leses med et forbehold, siden det også fanger opp en del generisk språkbruk uten reell beredskapsvinkling.
Bærekraft lever fortsatt i beste velgående som begrep – ordet dukker opp i 223 arrangementer i år – men beredskapsordene har for alvor sneket seg inn på tvers av fagfelt som i utgangspunktet ikke har noe opplagt med sikkerhetspolitikk å gjøre.
Tallene viser at hele 38 helsearrangementer, 23 klima- og miljøarrangementer, 11 kulturarrangementer og 9 arrangementer om oppvekst og utdanning er dobbeltkategorisert med beredskap som eget fagfelt, i tillegg til sitt opprinnelige tema.
Ingen har klart å strekke beredskapsbegrepet lenger enn kultursektoren. På Universitetet i Agders arrangement «Det kulturelle beredskapslager» blir publikum bedt om å tenke seg et beredskapslager med vann, tørrvarer og førstehjelpsutstyr – og «én plass til et kulturelt uttrykk», fordi «beredskap handler ikke bare om det materielle».
Samme logikk går igjen i flere andre arrangementer. Folkehøgskolekontoret spør i «Sang i kriser, krig og konkflikt – kan sang være beredskap?» om korsang kan «styrke tillit, håp, tilhørighet og sosial motstandskraft». Selv den store allsangkonserten «Hele Arendal synger» – i praksis en oppsetning med popklassikere på Kanalplassen – har fått undertittelen «Fellesskap er beredskap» i sin egen programtekst.
Speiderne i Norge har fått sitt uhøytidelige vaffel- og kaffetreff, «Minglearrangement: Er speiding Norges beste ledertreningsarena?», offisielt kategorisert under «Sikkerhet og beredskap» hos arrangøren – arrangementet avsluttes da også med ordspillet «Vær beredt – på en god samtale!». Voksenåsen kultursenter spør rett ut i «Kultur som beredskap – hva betyr det i praksis?» hvordan kulturlivet kan bli «en integrert del av beredskapsarbeidet», mens Kulturvernforbundet i «Kulturarvens motstandskraft» og #vårtagder i «Kulturarv i totalberedskapen – fra festtaler til praksis» trekker direkte linjer fra andre verdenskrig og krigen i Ukraina til norsk fartøyvern og kulturminnevern. Også Oslo og Rogaland Frivilligsentraler er med på notene i «Frivilligsentralenes rolle i totalberedskapen», der spørsmålet er om sentralene bør forstås som «en nødvendig del av kommunenes totale beredskap» snarere enn bare «hyggelige møteplasser».
Klimafeltet gjør samme øvelse. Besteforeldrenes klimaaksjon spør i «Klima, natur og sikkerhet: Er Norge klar for den nye beredskapen?» om ikke «beredskap egentlig begynner i naturen», og selv en debatt om jernbaneutbygging, «Kan toget vinne over flyet? Bergensbanen kan!», har fått beredskap flettet inn som ett av spørsmålene arrangøren vil diskutere.
Interessant nok er det ett arrangement som går rett i kjernen av det denne saken beskriver. På «Fra grønnvasking til beredskapsvasking», arrangert av kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen sammen med UN Global Compact og Gjensidige, diskuteres nettopp hvordan «forsvar, sikkerhet og beredskap står øverst på dagsorden i totalforsvarsåret 2026», og hvor grensen går mellom «reelt samfunnsansvar og strategisk posisjonering». Begrepet «beredskapsvasking» – etter mønster av grønnvasking – er dermed allerede myntet av kommunikasjonsbransjen selv.
– Når hele samfunnet mobiliseres i totalforsvarsåret, er det ikke overraskende at beredskap står høyt på dagsorden også i Arendal, sier partner i Kruse Larsen Anne Therese Gullberg til Minerva.
Hun deltar selv i panelet i beredskapsvaskings-arrangementet Kruse Larsen gjennomfører.
Hun advarer også om at økt fokus på beredskap faktisk følges opp med reelle tiltak som gjør en forskjell for sikkerheten.
– Det holder ikke bare å bytte språkdrakt på det som eksempelvis startet som bærekraftstiltak. Å gå fra grønt til militærgrønt i kommunikasjonen uten reelle endringer, er oppskriften på beredskapsvasking.
Mens beredskap dominerer, er et annet begrep som har fått mye oppmerksomhet i norsk offentlighet det siste året – «offentlig sløsing» – nesten fraværende i årets program. Et søk på «sløsing» og «sløseri» i samtlige 2241 arrangementer gir bare fem treff totalt, og de fleste er løse eller indirekte koblinger. Kun ett arrangement har sløsing som hovedtema: Mesterbrevnemndas lunsjarrangement «Treretters supperåd med Sløseriombudsmannen», der Are Søberg – bedre kjent som Sløseriombudsmannen – gjester en uformell samtale om hvilke statlige råd og utvalg som kunne vært avviklet. Til sammenligning finner man ordet «bærekraft» i 223 arrangementer og «beredskap» i minst 412. Debatten om unødvendig offentlig pengebruk er med andre ord et tema det norske folk diskuterer mye i sosiale medier og kommentarfelt, men som langt færre organisasjoner har funnet det attraktivt å bygge et Arendalsuka-arrangement rundt.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
