Konferansen Beauty and Ugliness in Architecture fremmer klassisk arkitektur. Kampen står nå om utdanningsinstitusjonene, mener lederen for konferansen.
Det er to år siden Morgenbladets arkitekturkommentator Gaute Brochmann erklærte seier til Arkitekturopprøret i norsk offentlighet. Siden dengang har vi sett bevegesen for klassisk arkitektur vokse.
Arkitekturopprøret er blitt medlemsorganisasjon. Studenter ved NTNU har ledet an for mer undervisning i tradisjonell arkitektur. Riksantikvaren er positiv til nytradisjonell utvidelse av Nationaltheatret.
Om en uke inviteres det nok en gang til den nytradisjonell arkitekturkonferansen «Beauty and Ugliness i Architecture» (BUA 2025) på Håndverkerstuene i Oslo. Arrangementet er støttet av Fritt Ord, Oslo kommune og Solli Eplegård og arrangeres i samarbeid med tidsskriftet Sivilisasjonen.
Anders Hagalisletto er leder for konferansen. Målet med konferansen er det samme som ved tidligere år, nemlig å fremme skjønnhet i arkitektur.
Under fjorårets konferanse, uttalte en av innlederne, den kjente nytradisjonalistiske tyske arkitekten Robert Patzschke at det fremover burde inviteres modernister – altså arkitekter som er uenige med arrangørene.
BUA jobber intenst med å få på plass en debatt med helt vanlige arkitekter i panelet, men det er litt vrient å få folk til å stille. I år er formatet større og programmet mer variert enn tidligere år.
– Vårt håp for BUA 2025 er at så mange vanlige arkitekter kommer som mulig til konferansen. Hos oss er alle velkomne, post-modernister, gammal-funkis tilhengere, dekonstruktivister, parametrister, ja til og med konseptualister. Dette er en helg hvor vi er venner, og til BUA er absolutt alle hjertelig velkomne!
Hagalisletto viser til at nettopp flere av de unge NTNU-studentene har fremtredende roller, både som planleggere og innledere.
Dette er viktig, for fremover mener Hagalisletto at det er i utdanningsinstitusjonene kampen for den klassiske arkitekturen vil stå.
– Det er den siste bastionen som gjør at man hittil ikke har vunnet frem med nytradisjonell arkitektur. Dette er kjernen i problemet.
Professor Branko Mitrovic, som har vært helt sentral i den nytradisjonelle bølgen ved NTNU, er i år en av foredragsholderne ved konferansen.
Et nytt tilskudd til programmet i år, er en gjennomgang av tegninger fra tidligere tiders studenter ved Kristiania tegneskole. I år blir det også langt mer praktiske foredrag, viser Hagalisletto til.
– Det blir et sted hvor man lærer masse intensivt på tre dager. Til og med får tegnet selv. Med null forkunnskaper.
Hagalisletto har gjort et eget dypdykk i historiske arkiver for å bringe til liv disse tegningene. Som ledd i å revitalisere den historiske arkitekturen står gamle teknikker helt sentralt, viser han til.
En av Donald Trumps første presidentgjerninger da han gjeninntrådte i år, var å utstede en presidentordre om at føderale bygninger skal bygges i klassisk og tradisjonell stil.
For mange i den nytradisjonelle bevegelsen, er dette som en klam omfavnelse å regne. Hagalisletto avfeier problemstillingen som kjente anklager fra modernister.
– Det har vært helt gjengs å anklage klassisk arkitektur for å være fascistisk. Problemet med Trump er at han ødelegger alt han tar i. Vi må håndtere det som vi alltid har håndtert anklagene fra modernister, ved å saklig tilbakevise påstandene.
Hagalisletto trekker frem hvordan mange tidlige modernister både var både fascister og nazister, noe han også har skrevet om tidligere.
– Franskmannen og Hitler-beundreren Le Corbusier forsøkte å manøvrere seg i posisjon i Vichy-regimet for å bli en slags byplan-diktator i 1940. Den amerikanske arkitekten Philip C. Johnson var den som introduserte modernismen i USA. At Johnson var med på Hitler Jugend-stevne i Potsdam 1932 og var en trofast og stabil nazist i over 20 år etterpå, har ofte blitt skjøvet under teppet.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
