Påstand mot påstand

Hvordan skal vestlige medier forholde seg til russisk propaganda? Problemstillingen dukker opp stadig oftere, nå i dekningen av det siste giftangrepet i Syria, for kort tid siden gjennom det russiske attentatet i Salisbury.

På den ene siden er det opplagt at pressen ikke kan ta alle påstander fra vestlige regjeringer for god fisk. Vi vet, med påstandene om masseødeleggelsesvåpen i Irak som stjerneeksemplet, at de kan være feilaktige.

Helst bør det legges frem bevis som utenforstående kan vurdere. Men dette er ofte vanskelig, både på grunn av manglende tilgang i krigsområder som Syria, og fordi vestlige myndigheter har legitime behov for å holde sine etterretnings-kilder eller -metoder hemmelig. Det kan også ta lang tid å frembringe utvetydige bevis.