For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Fremskrittspartiet omfavner regneark
Frafjord mener Frp bare bruker regneark når det passer partiet. Men regnearkene viser at mange barnefamilier med store boliglån har fått dårligere råd siden 2021, og det er ikke «følerier».
Publisert
Sist oppdatert
Lesetid: 3 min
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Sist tirsdag var Debatten på NRK mellom flere fagøkonomer, de fleste fra finansnæringen, og tre politikere: Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet, Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet og Marie Sneve Martinussen fra Rødt.
Formålet med sendingen var å diskutere om folk flest i Norge har fått bedre råd, og om påstander om det motsatte i tilfelle er basert på «følerier».
Det var tidvis høy temperatur i Debatten, og den har fått mange reaksjoner. Det er særlig to forhold det reageres på: At flere av uttalelsene fra Martinussen var respektløse, og påstander om at politikerne ikke anerkjenner offisiell norsk statistikk.
Mange av dem som har kommentert saken blander disse forholdene sammen. Det gjør ikke Jone Frafjord, som kommenterte i Minerva 2. oktober. Han skiller ryddig mellom det han kaller Martinussens «usaklige utskjelling» og den mer faglige debatten. I resten av dette innlegget konsentrerer jeg meg om økonomidiskusjonen.
Min partifelle Tor Mikkel Wara har de siste månedene fått mye oppmerksomhet, også i Minerva, for sin etterlysning av anslag for kostnader om klimapolitikken. Frafjord spør om vår etterlysning her egentlig er politisk opportunisme, og tviler nok på om vi er særlig interesserte i fakta. «Frp bruker regneark når det passer dem», slås det fast.
Det stemmer på sett og vis. Men regneark og fakta passer alltid. Fremskrittspartiet har en kunnskapsbasert politikk, på alle områder.
Denne gangen var diskusjonen om folk har fått bedre råd.
Det er flere måter å måle dette på. En dekkende målestokk kalles disponibel realinntekt per innbygger, eksklusiv aksjeutbytte. Denne målestokken har et bredere inntektsbegrep enn bare lønn, og tar også hensyn til rentebetalinger på lån.
Statistisk sentralbyrå publiserer denne statistikken hvert kvartal. Ifølge de siste tallene var inntekten målt på denne måten 5,5 prosent høyere enn i 2. kvartal 2021. Dermed kan man bruke dette gjennomsnittstallet til å slå fast at nordmenn har fått bedre råd de siste fem årene, som var det korteste intervallet sjeføkonom Andreassen snakket om på Debatten.
Som alle vet dekker imidlertid gjennomsnittet store forskjeller. Mange har fått høyere inntektsvekst enn dette, men mange har også fått lavere.
Av dem som har fått lavere vekst, peker særlig en stor gruppe seg ut: barnefamilier som med boliglån. Ifølge regnearkene til Endre Jo Reite, førsteamanuensis ved NTNU, har barnefamilier som eier egen bolig fått redusert sin kjøpekraft med 2600 kroner per måned siden 2021, mens alenemødre har fått fall på 3500 kroner fra 2021 til 2025. Dette er etter å ha tatt hensyn til renteoppgang.
En analyse fra sjeføkonom Kjetil Martinsen tyder på det samme: Folk som har tatt opp store lån har fått betydelig dårligere råd de siste årene.
La meg sitere Listhaugs fra første replikk i Debatten: «Faktum er at mange av de som har store lån, helt vanlige barnefamilier, har fått dårligere råd disse årene.» Hun nevnte deretter det hun kalte «et eksempel» på en slik barnefamilie: En alenemor som måtte selge boligen sin.
At det finnes enkelteksempler som ikke opplever den gjennomsnittlige utviklingen er selvsagt ikke noe bevis på at gjennomsnittstallene er feil. Men denne alenemoren representerte en stor gruppe – barnefamilier med store lån - som i gjennomsnitt har fått dårligere råd.
Også i denne gruppen er det mange som har fått økt kjøpekraft, men når gruppen som sådan ikke har gjort det, er det også mange som har fått fallende kjøpekraft. Denne gruppen er svært stor, nesten halvparten av befolkningen. De færreste her lever i noen form for nød, men svært mange mennesker med normal inntekt og normale boliglån har hatt fall i sin materielle levestandard de siste fem årene. Heldigvis har fremgangen i kjøpekraft vært ganske bred de siste to årene, etter noen vanskelige år.
Når folk blir spurt om sin egen økonomiske situasjon har en økende andel de siste årene sagt at de har økonomiske vansker. På Debatten ble det diskutert om dette var «følerier», og Harald Magnus Andreassen spekulerte i om mange svarer i tråd med sine politiske overbevisninger, ikke i tråd med en mer objektiv virkelighet.
Data gir ikke særlig støtte for dette. Levekårsundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå sist publiserte i november i fjor viser at stadig flere meldte om økonomiske vanskeligheter mellom 2020 og 2024. I 2025 falt denne andelen tydelig. Dette er i tråd med SSBs statistikk over disponibel realinntekt, som falt eller steg svakt fra 2020 til og med 2023, og som senere har steget. I Forventningsbarometeret fra Finans Norge rapporterer folk om en bedring i egen økonomi de siste årene, etter en bunn i 2023.
Akkurat denne utgaven av Debatten handlet i liten grad om politiske tiltak, men politiske tiltak og prioriteringer er jo en slags elefant i rommet. For samtidig med at mange husholdninger i Norge har opplevd svak vekst eller kanskje fall i sine inntekter, har Norge som nasjon blitt veldig mye rikere. Fremskrittspartiet mener derfor at det er enda bedre argumenter enn vanlig for å kutte i skatter og avgifter.
På lengre sikt er det viktigste likevel ikke skattelettelser, men økonomisk vekst. Det er mange grunner til at det er et stort politisk ansvar å legge til rette for at den økonomiske veksten er så god som mulig. En av de aller viktigste er at dette sikrer at færrest mulig mennesker opplever fallende materiell levestandard.
